«Cold Souls» er historien om en mann som vil bli kvitt sjela si, og hvilke ringvirkninger det får. Det er en merksnodig film som det lukter både Charlie Kaufman og Terry Gilliam av, og jeg elsker den!

Den stiller filosofiske spørsmål i et slags alternativt, men troverdig, univers. Den morer ved å være annerledes, underholder med godt skuespill og pirrer fantasien med et smart skrevet manus. «Cold Souls» anbefales varmt!

Vil bli kvitt sjela

Skuespilleren Paul Giamatti (Paul Giamatti) sliter med å takle sitt nye teaterstykke. Rollen i Tsjekhovs «Onkel Vanja» tærer på psyken hans, og han føler seg tom og utbrent. Så ser han en annonse fra et selskap som tilbyr seg å trekke ut sjelen og lagre den til kunden vil ha den tilbake.

Giamatti håper at han uten sjel blir kvitt tungsinnet, og dermed kan gjennomføre produksjonen. Men han skal oppdage at det ikke er bare bare å fungere uten sjel.

Herlig skrudd film

Regissør og manusforfatter Sophie Barthes har laget en herlig skrudd film som vekker assosiasjoner til såpass ulike filmer som Michel Gondrys «Evig solskinn i et plettfritt sinn» og Paul Verhoevens «Total Recall».

Også her handler det nemlig om noen som ønsker å være en annen enn den man er, og tukler med sjelen og sinnet for å oppnå det. Det er naturligvis en fantasi, men en som jeg vil tro ganske mange har hatt. Her fabuleres det over mulige konsekvenser.

Katheryn Winnick i "Cold Souls" (Foto/Copyright: ORO film).
Katheryn Winnick i "Cold Souls" (Foto/Copyright: ORO film).

Infløkt, men ikke uforståelig

Filmen tar vendinger som jeg ikke vil avsløre her. Jeg kan bare si at det blir ganske innfløkt etterhvert, uten at jeg noen gang mister oversikten over det som foregår.

Om du ikke forstår alt med en gang må du bare ha tålmodighet. Det meste vil bli forklart, bare ikke prosessen der sjela blir ekstraktet. Men vi trenger ikke noen tekniske detaljer, for det er ikke det det handler om.

Bemerkelsesverdig regidebut

Paul Giamatti gjør som vanlig en solid figur i hovedrollen, og det at han later som om han spiller seg selv, gir filmen en merkelig form for troverdighet. Joda, «Cold Souls» er rar, men jeg liker rare filmer.

Har også du sansen for Charlie Kaufmans filmer, vil du finne mye å sette pris på i Sophie Barthes sin spillefilmdebut. Dette er et navn å merke seg. Hennes første er i hvert fall bemerkelsesverdig!

Om FILMEN

Cold Souls
  • Cold Souls
  • Slippdato: 13.11.2009
  • Regi: Sophie Barthes
  • Utgiver: Two Lane Pictures
  • Sjanger: Drama, Komedie

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.