Enhver ung nasjon trenger sine helter. «Invictus» forteller historien om hvordan et rugbylag var med på å forme det nye Sør-Afrika under president Nelson Mandelas forsoningslinje.
Regissør Clint Eastwood tar i bruk god, gammeldags fortellerteknikk. Han fornyer seg kanskje ikke som filmskaper, men det han gjør virker fremdeles. Det har blitt en interessant film, der du virkelig føler både det historiske suset og folkets forventninger til landets nye tidsalder.
Rugby som forenende element
Filmen følger Nelson Mandela (Morgan Freeman) i hans første år som president. Rugbylandslaget Springboks er et forhatt symbol på det gamle Sør-Afrikas apartheidpolitikk, men Mandela ser muligheten til å gjøre laget til et forenende element mellom den sorte og hvite befolkningen.
Han inviterer lagkapteinen Francois Pienaar (Matt Damon) for å formidle ønsket om at Springboks skal vinne rugby-VM i 1995. Mandela gir Pienaar diktet «Invictus» til inspirasjon.
En kamp om et land
Det er en oppløftende historie om hvordan denne gruppen sportsutøvere plutselig befant seg i sentrum av et lands forsoning. Eastwood belyser situasjonen fra flere hold, og lar oss forstå den dype mistroen som den sorte og hvite befolkningen hadde til hverandre.
Han skildrer også godt den ville atmosfæren rundt den avgjørende rugby-kampen, som er mye mer enn en kamp om en ball, det er en kamp om et land. Vi skjønner at mye står på spill, noe som gjør filmens rugby ganske spennende.
Freeman glimrende som Mandela
Det føles alltid enklere å bedømme en skuespillers innsats i rollen som en kjent person. Morgan Freeman er glimrende som Mandela, meget lett gjenkjennelig. Han greier også å fremstille ham troverdig uten å overdrive hans fakter, manerer og talemåter.
Vi forstår gjennom Freemans spill hvorfor Mandela greide å oppnå respekt fra alle hold, også blant de som i utgangspunktet hadde dyp skepsis til ham.
Uten unødvendige krumspring
«Invictus» er bygget opp som en klassisk sportsfilm, bare med atskillig mer på spill enn vanlig. Jeg liker det som er gjort her. Det gjør også Oscar-akademiet, som nominerte både Morgan Freeman og Matt Damon for sin innsats.
Clint Eastwood viser seg nok en gang som en trygg og god regissør som vet hvordan en historie skal fortelles på film, uten unødvendige krumspring.
