Post-apokalypsen kan godt holde seg unna. «The Road» tegner nemlig et skremmende bilde av hva som skjer etter at alt har gått i oppløsning.
Cormac McCarthys roman har blitt en sterk og gripende filmopplevelse med Viggo Mortensen i en ubarmhjertig hovedrolle. Han spiller en far som må gjøre hjerteskjærende valg som enhver burde få slippe. «The Road» rev tak i meg og holdt grepet til en god stund etter at rulleteksten hadde passert. Dette er sterke saker!
Kjemper for å overleve
Filmen handler altså om en far (Viggo Mortensen) og hans unge sønn (Kodi Smit-MacPhee) som vandrer gjennom et post-apokalyptisk USA, og forsøker å overleve på det lille de kan finne av mat og drikke.
Vi får ikke vite nøyaktig hva som har skjedd, men får nok informasjon til at vi skjønner tegninga. Alle normer og regler for hvordan mennesker behandler hverandre er borte, den sterkestes rett råder og kannibalisme er utbredt. Men de går sørover i håp om å finne bedre forhold ved kysten.
Strålende Viggo Mortensen
Forholdet mellom far og sønn står sentralt i filmen, og her gjør Viggo Mortensen og unge Kodi Smit-MacPhee er strålende innsats. Mortensens farsfigur fremstår sterk og resolutt, men bare fordi han må. I øynene hans lyser smerten over maktesløsheten i forhold til situasjonene han må lede sønnen sin igjennom.
Smit-MacPhee har fantastiske kvaliteter som ikke mange andre barneskuespillere har. Gutten er fremdeles et barn, men er preget av tøffe livserfaringer. Rollen hans virker også ekstra effektivt fordi han faktisk ligner på Charlize Theron, som spiller moren hans i tilbakeblikk.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Praktfull elendighet
Post-apokalypsen er dyktig skildret. Hvert eneste bilde er dynket i både naturlig og menneskelig vrakgods. Det er aldri noen tvil om at denne verden har dødd.
Elendigheten er praktfullt fotografert, mens Nick Cave og Warren Ellis har laget den nedtonede musikken, full av lavmælt fortvilelse. Regissør John Hillcoat imponerte med sin forrige film, «The Proposition», og gjør en nesten like sterk prestasjon med «The Road».
En bevegende opplevelse
Det kan nok diskuteres hvor realistisk filmen er i forhold til hvordan vi ville ha oppført oss etter apokalypsen. Her har alt brutt sammen, og ingen orden er gjenopprettet 12 år etterpå. Man skulle tro at menneskeheten i alle fall hadde fått til noe, men i denne filmen er alt i utforbakke.
Men det er egentlig et sidespor, for filmens fokus er forholdet mellom far og sønn, og hva far er villig til å gjøre for sønnen sin. Det gjør «The Road» til en bevegende opplevelse.
Det overrasker meg at filmen ikke ble nominert til en eneste Oscar-pris.
