I Frankrike innbiller jeg meg at Profeten kommer til å bli husket som en av 2000-tallets vannskiller i den rå og realistiske sjangeren “fengselsfilm”.
Maliks forvandling fra fengelets skremte nykommer til den mektige, selvsikre skyggen er det bare å klappe for.
Det kommer til å bli før og etter Profeten; et 2 1/2 times mesterverk som følger den unge og ulovende araberen Malik, som i myndig alder havner i fengsel og må balansere mellom de forskjellige grupperingene som kontrollerer fengselet.
Menneskenes svakheter fascinerer
Profetens suksessoppskrift er gjentagelse og forandring. Den gjentar fengselets hverdagslige rutine nok til at jeg kjenner igjen rutinene, og oppå der igjen legges Maliks små og store avvik på oppdrag for de store jævlene; narkohandel, drap, trusler, vold og bestikkelser.
Fengselets hull og svakheter er kjempetydelige i Profeten, og hullene i systemet og menneskenes svakheter er fascinerende å se på.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
En sosialrealistisk mastodont
Alt kan fikses i fengselet, for det er bare en mindre versjon av storsamfunnet.
Profeten er en sosialrealistisk mastodont som godt kunne vært på pensum i justiskomiteen, og som skildrer et fengselsmiljø så spennende og troverdig, at regissør Jacques Audiard har overbevist meg.
Han må ha sittet i fengsel selv.
Frankrikes nye skuespillerfremtid
Unge muslimer i hovedroller er underrepresentert på film i min verden, og Profeten gjør denne skjevheten noe rettere. Malik er en fransk mafiaens løpegutt som går fengselets kriminelle karrierestige og viser at et talent kan vise seg i flere slags former.
Maliks forvandling fra fengelets skremte nykommer til den mektige, selvsikre skyggen er det bare å klappe for. Tahar Rahim, som spiller Malik, er Frankrikes nye skuespillerfremtid.
Han skiller seg heller ikke mye fra sine medspillere, som blant annet består av tidligere innsatte.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Grandiost, klaustrofobisk og knallhardt
Profeten er en film jeg vil anbefale deg som vil se en ny type hovedperson i film; en nyansert arabisk person. Jeg synes det var et løft å se Profeten, fordi film og tv i hovedsak har gjort araberne til en skrikende, ekstrem masse som bare bryr seg om å overta verden og putte niqab på alt.
Jeg er helt sikker på at Profeten er en riktigere fremstilling, og om jeg skulle ta feil, er den uansett et storslagent fengselsdrama. Og fortjener å bli sett av mange. Ikke helt sikker?
Profeten tar det konvensjonelle fengselsdramaet i retning Scarface; grandiost, klaustrofobisk og knallhardt!
