Unison hyllest møtte Super Mario Galaxy da det kom for et par år siden, og ikke uten grunn. Det å ta opp arven fra tidligere Mario-spill, og bevege det inn i denne spillgenerasjonen var ikke en liten oppgave.

Nintendo klarte det da, men jeg må informere om at de ikke har gjort like store fremsteg i Super Mario Galaxy 2.

Jeg må si dette før vi går videre; Super Mario Galaxy 2 er et knall spill, det er fryktelig artig og viderefører mye av det beste fra plattformsjangeren som spillserien selv var med på å popularisere.

Kidnappet? Igjen!?!?!?

For å sitere den australske anmelderen Zero Punctuation, den prinsessa må være temmelig tjukk i hodet. Og Mario må begynne å bli litt lei av at han aldri får møtt kjærsten sin.

For i Super Mario Galaxy 2 gjentaes den gamle historien igjen. Mario skal til slottet til Prinsesse Peach for å spise kake, men hun blir selvsagt kidnappet av Bowser som reiser avgårde inn i universet.

Mario må nok en gang samle gullstjerner for å klare å reise etter henne.

Hadde det skadet å tenke litt nytt Nintendo? Jeg bare spør…

Imponerende kreativt

Grafikken er som i det forrige spillet. Den er så bra som Nintendo Wii klarer å produsere. Den er fargerik, barnevennlig, morsom og fantasiskapende.

Jeg imponeres stadig over kreativiteten til Nintendo, og hvordan de stadig klarer å overraske meg med nye finurlige brett.

En av de tingene som er nytt med Super Mario Galaxy 2 er at Yoshi er tilbake. Den lille grønne dinosauren debuterte i Super Mario World til SNES i 1990, og ble raskt en familiær figur.

Mange stusset på hvorfor han manglet fra det første Super Mario Galaxy-spillet, det gjorde jeg også. Kanskje det var for å spare han til 2’ern? Uannsett er Yoshi en viktig brikke i spillmekanikken, og tilfører sårt trengt variasjon fra det første spillet.

Sopp her og sopp der

Mange av spillet utfordringer baserer seg på utnyttelsen av forskjellige sopper. Konseptet er enklet; Mario spiser sopp og han får spesielle evner (skulle tro spillskaper Miyamoto bodde i San Francisco på 60-tallet).

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

Super Mario Galaxy 2. (Foto: Nintendo)
Hurra for ... en stor oppblåst dinosaur! (Foto: Nintendo)

Fra den enkle “vokse”-soppen har spillserien vært igjennom mange forskjellige typer. I Super Mario Galaxy 2 kan Mario bli både hard som en stein og lett som en sky.

Igjen viser Nintendo at det er i detaljene at Super Mario Galaxy 2 skiller seg fra sin forgjenger.

Musikken stikker seg ikke ut med en Mario-hit slik tidligere spill har. Mens jeg i andre Mario-spill har sunget høyt med og nynnet av full hals er det rett og slett ikke like “catchy” denne gangen. Musikken er fullorkestrert og flott, men den setter seg ikke. Jeg reagerer først når jeg hører en av de klassiske melodiene, som ofte brukes i medleyer i spillet.

Et spill som var fantastisk for mange år siden, er det fortsatt den dag i dag. MEN kriteriene vi vurderer nye spill på endrer seg. Dermed mister Super Mario Galaxy 2 topplasseringen i min bok, fordi dette er samme suppa om igjen.

Likevel så må jeg presiere, at suppa er utrolig god.

Om SPILLET

Super Mario Galaxy 2

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.