Det er litt pussig at Splice handler om genspleising, når den selv er en blanding av elementer fra andre filmer.
Den henter sitt DNA fra blant andre The Fly, Species, Mimic og Alien: Resurrection. Det er en okay mix, dette, selv om det ikke føles direkte originalt.
Historien stiller noen interessante spørsmål om rett og galt i forhold til genforskning, men hiver dem på dynga når horrorfaktoren økes mot slutten.
Dyrker frem ny skapning
Forskerne og kjærestene Clive og Elsa (Adrien Brody og Sarah Polley) forsøker å kombinere DNA fra mennesker og dyr.
Tilfeldigheter gjør at de lykkes bedre enn forventet. De greier å dyrke frem en ny skapning, som vokser raskt og er i stadig forandring.
Snart får de problemer med å skjule hva de holder på med bak lukkede dører, samtidig som de får store utfordringer med å takle sitt siste produkt.
Åpenbart utfall
Både Adrien Brody og Sarah Polley er gnistrende gode skuespillere på sitt beste, og også her greier de å tilføre denne sci-fi-historien ett menneskelig aspekt som gjør figurenes dilemma forståelig.
Likevel greier ikke Splice å matche tragedien i f.eks. The Fly, som er en åpenbar målestokk.
Jeg blir ikke like grepet av begivenhetene. Kanskje fordi det er ganske åpenbart hva som kommer til å skje. En slik historie har et begrenset antall mulige utfall.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Forventede virkemidler
Splice er regissert av Vincenzo Natali, som debuterte med den originale kultfilmen Cube i 1997. Karrieren tok dessverre ikke av etter den, men kanskje kan Splice rette på det. Den har i alle fall en viss nerve, gode skuespillerprestasjoner og troverdige effekter, samtidig som den er godt skrudd sammen.
Splice har kommersiell appell, den er bare litt lite original. Den ligner for mye på noe jeg har sett før.
Og når siste akt settes inn, forsakes gode idéer for skrekksjangerens forventede virkemidler.
