Vi har ramla over traileren til Sinbad: The Fifth Voyage, og jeg sier som Tore Sagen i Radioresepsjonen: Hva i kråkenes navn er dette for noe?

Traileren til filmen skiller seg utvilsomt ut fra mainstream-markedet, men jeg vet ikke jeg om det nødvendigvis er en bra ting denne gangen. For å si det enkelt: Jeg får virkelig ikke lyst til å se denne filmen.

Man må jo også jo spørre seg hvorfor de har brukt Dynamation til å lage effekter? Dynamation har blitt har blitt brukt i utrolig mange filmer, både innenfor stop motion og dataeffekter. Men den er såvidt jeg vet ganske annenrangs i forhold til dagens bruk av for eksempel CGI som fikk sitt gjennombrudd med filmer som Jurassic Park og Forrest Gump.

Dette må jo være et forsøk på å lage en eller annen retro-kalkun?

Det er liten tvil om at filmen er en homage til Ray Harryhousen, skaperen av Dynamation. Harryhausen var produsent og ansvarlig for spesialeffekter på filmen The 7th Voyage of Sinbad, fra 1958 og da er det kanskje natulig å vise dette gjennom en ny Sinbad-film?

Ray Harryhousen. (Foto: Getty Images, Hulton Archive 1965)
Ray Harryhousen. (Foto: Getty Images, Hulton Archive 1965)

Homage innen film er jo kjempestas, men da ofte gjennom scener, replikker, karakterer, kostymer og lignende. Tarantino har jo bygget en hel karriere på det! Jeg har i hvert fall ikke hørt om at man bruker spesialeffekter fra ti år tilbake i tid, for å hedre en innovativ person innenfor filmbransjen. Har du?

Denne videoen viser hvordan Dynamation ble introdusert til kinopublikummet på femtitallet.


Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette er en film for spesielt interesserte. Dette lukter lavbusjett herfra til Nordkjosbotn. Ikke at det er noe galt med det, men i denne filmen får jeg litt sure assosiasjoner.

Traileren til Sinbad:The Fifth Voyage er utrolig merkelig. Skriften på vignetten ser litt “Windows 95” ut, mens bildene av Sinbad er i superduper HD. Deretter får vi noe arabisk jamring i smurfe-edition, og noen monstre som brøler og en masse vann før vi får vite at produksjonsselskapet heter “Giant Flick Films”.

På den andre siden er det jo friskt å se at noen tenker nytt, for gudene skal vite at mye av det som kommer fra Hollywood er drit kjedelig oppkok av gamle oppskrifter som ikke gjøres særlig elegant. Hvordan de har fått Patrick Stewart til å spille i filmen er også et mysterium for meg…

Hva tror dere? Kan dette egentlig bli noe særlig til filmopplevelse?