– Filmen handler jo om både penger og kjærlighet, du kan jo velge selv, det måtte i hvert fall Gekko, sier Wall Street-regissøren Oliver Stone.
Les også: Filmpolitiets anmeldelse av Wall Street: Money Never Sleeps
Les også: Intervjuer med Michael Douglas og Shia LaBeouf.
Filmbonanzas Vegard Larsen har møtt den alltid interessante Oliver Stone i forbindelse med premieren på Wall Street: Money Never Sleeps.
Følelser og sånt
I intervjuet møter vi en regissør som vil fortelle menneskelige historier, noe han mener han alltid har vært opptatt av. Har Oliver Stone blitt en følsom fyr?
– Jeg har nok det, men på en god måte. Jeg tror det er viktig for en kunster og en filmskaper å vokse, og jeg ser ikke noe galt i å bli bli mer myk, for når man er yngre er man naturlig nok litt «hardere», sier Stone.
Da han laget W, filmen om George W Bush, var det mange som syntes at han ikke var hard nok mot den tidligere presidenten. Stone mener selv at det var viktigere å vise mannen bak handlingene.
Les også: Filmpoliets anmeldelse av W
– Det viktige er å være på hugget, du sier «myk», men det betyr å forstå livet, og livets natur og alle de sårbarhetene i det. Men samtidig vil du ikke miste hugget i måten man tenker på.
Ingen oppfølger
Den siste Wall Street-filmen handler om finansmannen Jake (Shia LaBeouf) som jobber på Wall Street og som får livet sitt snudd opp ned når mentoren hans begår selvmord. Kjæresten (Carey Mulligan) hans er tilfeldigvis datter av den beryktede Gordon Gekko, som har sittet i fengsel i åtte år for innsidehandel. Han tar kontakt med Gekko for å få hjelp til å hevne mentorens død, og må samtidig reparere forholdet mellom Gekko og datteren.
– Filmen er ikke en oppføgler, men en ny historie. Det starter med Gecco som er fattig og som må jobbe seg oppover igjen, og Shia LaBeouf som er en idealist i sin karakter sammen med Carey (Mulligan red.anm) i motsetnig til Charlie Sheen som ikke var det. Det var en helt ny historie, en som jeg elsket å jobbe med, sier Stone.
Mennesket først
Den kontroversielle regissøren vil ikke bare fortelle historien om finanskrisen, men om menneskene som stod midt i utbruddet av den.
– Hvis jeg hadde villet lage en dokumentar om filmen hadde jeg jo poengtert ting annerledes, men jeg gjorde ikke det, så jeg ville heller vise karakterene innenfor denne verdenen. Det er alt som har noe å si for meg, dette er jo et drama, sier Oliver Stone.
Synes du kunstnere burde kommentere politiske og sosiale problemer gjennom verkene sine?
– De kan jo det, så lenge de forteller historien slik som den her. De fleste lever ikke politiske liv, de lever gjennom epoker, men de har de samme behovene: Kjærlighet, grådighet, sjalusi. Man må ikke se forbi menneskene, sier regissøren.
Hvor mye tror du dine erfaringer fra krig har definert deg som regissør?
– Alle dine livserfaringer er jo noe man tar med seg, og når man blir eldre blir man også dyktigere på mange måter, det handler også om energinvået ditt. Når du er yngre kaster du bort mer energi, men når du er eldre må du roe ned og få jobben gjort, sier Oliver Stone.