Det å vise seg frem på dansegulvet er noe av det mest pinlige enn mann kan gjøre – med mindre han er overstadig berusa da.
Under følger min anmeldelse av Kinect-spillet Dance Central, ha med deg overnevnte i bak hodet.
For jeg har aldri vært så flau som når jeg har spilt Dance Central, men jeg har sjeldent hatt det morsommere. Endelig et spill som lar meg spille med absolutt hele kroppen – og du får virkelig testet dansekunnskapene dine.
ANMELDELSE: PlayStation Move-spillet SingStar Dance
Neste steg
Ikke for å være breial, men jeg har etterlyst innovasjon i musikkspillsjangeren i lang tid. Da DJ Hero kom ut i fjor ble jeg raskt begeistra, endelig et spill som tok rytmeleken over til et nytt instrument.
Vi har også lenge lurt på når vi kan spillte ekte gitarer i Guitar Hero og Rock Band, og jeg har lurt på når spillet vil gi deg poeng ut i fra din sceneopptreden.
Med Dance Central får du endelig muligheten til å ikke bare spille et spill, men du lærer deg noe gode «moves» samtidig.
LES: Kinect er i hus
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Kinect-sensoren fungerer godt, og fanger opp bevegelsene du gjør. Og den merker om den ene armen din ikke er høyt nok oppe, eller om det venstre beinet står på feil plass.
Teknologien i Kinect gjør det mulig for Xbox 360-konsollen å følge opptil 20 forskjellige punkter på kroppen din. Det gjør at du ikke kan jukse i Dance Central, spillet ser godt hva du driver med. Og det tok ikke lang tid før jeg merka at jeg var blitt litt bedre til å danse.
ANMELDELSE: DJ Hero 2
Det er ikke overraskende at det er utviklerne bak det første Guitar Hero-spillet som står bak Dance Central. Innovasjon er på mange måter deres varemerke.
Låtutvalget består av et par kjente klassikere (som Funkytown), et par Lady Gaga-låter og en stor mengde kjente klubbhits.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Disse hitsa er verken nye og «fershe», eller gamle klassikere – og jeg tror spillet med fordel kunne fokusert litt mer på hitfaktoren. Det er også mulig å kjøpe nye låter via Xbox Live, men heller ikke her følte jeg det rykka i dansefoten.
Og forresten, hvorfor må det være klubblåter? Jeg rocker gjerne ut i et dansespill til AC/DC sin låt Highway To Hell.
Fete moves
Alle dansene er jobbet frem av faktiske koreografer, og henter inspirasjon fra både musikkvideoer og kjente sceneopptredener.
Vanskelighetsnivået er også veldig gjennomarbeidet. Jeg begynte på «Easy», og etter hvert som jeg ble varm i skjorta følte jeg det naturlig å gå over til «Medium» og vanskeligere sanger.
Nivået spenner fra bestemorsvennlig til Skal Vi Danse-faktor – det gir stadig nye utfordringer. Og ja, for en herremann som meg er det MANGE utfordringer i dette spillet.
SE VIDEO: Her danser jeg til Dance Central under årets GamesCom-messe – PIIIINLIG!!!
Jeg skriver mye om at jeg syns det er pinlig å bevege kroppen min til rytmisk musikk, men misforstå meg rett. Det er utrolig artig også – jeg tror bare at jeg ikke er vant til å riste på godsakene foran Kinect-kameraet.
Dette er en definitivt hit på vorspiel og i festlige lag, men kunne vært enda bedre.
Begrenset flerspiller
Det største minuset med Dance Central er at du ikke kan danse med en venn samtidig, den eneste flerspillermuligheten er faktisk en kampmodus hvor to stykker bytter på å danse. Problemet her er at du ikke ser hvor langt foran eller bak du er i forhold til motstanderen din. Dermed faller spenningen betraktlig.
Jeg håper at Dance Central 2 gir meg muligheten til en eller annen form for festmodus. Vi vet at Kinect kan følge mer enn en person om gangen, hvorfor ikke bruke denne muligheten i dette spillet?
Nøyaktige målinger av bevegelsene dine gjør Dance Central til en sikker vinner på musikkspillfronten – jeg kan virkelig ikke vente til at Guitar Hero- eller Rock Band-utviklerne tar i bruk denne nye fine dingsen vi kaller Kinect.
Hva med meg personlig? Det å spille Dance Central alene i stua hjemme, som mann, er uaktuelt. I festlig lag med venner? Absolutt aktuelt.
