Min høyst personlige liste over de fem største hakeslippene jeg har fått foran et spill noensinne, fikk frem skribenten i mange av dere.

Grunnen til at vi spiller

Det ble i det hele tatt så mange kommentarer med så mye herlig lesning at det fortjener ekstra oppmerksomhet, både fordi mange av spillene som blir nevnt har blitt glemt, men også fordi det er så himla viktig å vise at spill fører til herlige øyeblikk, godt kameratskap og minner for livet.

Tusen takk skal dere ha, alle som har kommentert.

DEL DIN BESTE SPILLOPPLEVELSE HER!

Vi har valgt ut et knippe av de mange kommentarene som er kommet inn her – hva er din beste spillopplevelse?

Fredrik S.F. sier:
MGS1!
Kjelleren hos en kompis! Spilte gjennom i løpet av en påskehelg! Fabelaktig

Blix sier:

Mitt største hakeslepp innen spill må ha vært den første gangen jeg spilte Baldurs Gate. Jeg hadde nettopp overtalt foreldrene mine om å gå til innkjøp av datamaskin (med argumenter som lekser og nye læringsplatformer 🙂 ).

Jeg hadde spilt endel tradisjonell D & D. Så kommer dette spillet på hele 5 CD’er. Jeg setter de inn og etter en LANG installasjon kommer denne introen.

Jeg trykker lynkjapt på New Game, og triller etter lang tid en tyv. Dette var ekte D & D på data. Man kunne snakke med alle. Det var ekstremt minneverdige karakterer (Xzar anyone?).

Og den første tyven min blir drept på ett slag av en gibberling (den svakeste fienden).

Fullstendig hakeslepp.

Gaute sier:

Da faren min oppgraderte til en 386 25 MHz, var Alone in the Dark et av de første spillene jeg prøvde. Grafikken var helt forskjellig fra noe jeg hadde sett tidligere, og jeg tror dette var blant de første spillene jeg spilte som faktisk brukte lydkortet i PC-en.

Musikken og lydeffektene var med på å sette en helt utrolig stemning.

Hadde jeg vært litt eldre hadde jeg kanskje turt (og klart) å spille det i mer enn et kvarter.

Oscar sier: 

Husker jeg min noe eldre fetter så filmen Hook på TV, og jeg syntes landskapene var så fantastisk fine å se på. Fetter’n min sa da at det var kommet et dataspill som hadde nesten like vakre landskaper gjennom hele spillet, og anbefalte meg å prøve Myst. Det skulle vise seg at grafikken ikke var like perfekt som i filmscenene fra Hook, men jeg ble jaggu blåst av stolen allikevel! Ikke så mye på grafikken (som var helt ekstrem til å være fra 1993), men oppgavene og løsningene og selve stemningen i spillet sugde en 11-12-åring som meg så mye inn, at jeg endte opp med å få mareritt om natta (Noen av stedene er ganske skumle, selv om det absolutt ikke er et horrorspill. Det er bare Mystisk). Allikevel klarte jeg ikke å legge det fra meg. Utsagnet “Myst will become your world stemte uten tvil for meg.

Tor Audun Gram skriver om hans opplevelse med Final Fantasy VII på PS1 i 1997:

For første og kanskje eneste gang har et spill blitt laget for å fortelle en historie, og ikke omvendt.
FFVII kan spilles igjen og igjen, og ingen har fanget meg slik som det store og komplekse dramaet, de uendelige valgmulighetene, de intense kampene og den gripende musikken.

Del dine beste spilløyeblikk med oss i kommentarfeltet her: Topp fem hakeslipp i spill!

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.

Comments are closed.