PREMIERE – 24.1 – NRK1 – 21:30

Aller først må jeg skrive at Sherlock ikke på noen måte en serie om Sherlock Holmes slik den som har lest bøkene kjenner ham. Da er Downey Jrs Sherlock Holmes til og med nærmere, siden den i det minste foregår på 1800-tallet.

…en litt langdryg forrett.

Kriminelt geni

Sherlock handler om en ung mann i dagens London som er så ekstremt god på å løse kriminalgåter at han blir hentet inn når politiet står fast.

Han er ekstremt rar, ingen rundt ham skjønner seg på ham, men han har respekt blant folk for sine evner. Han heter Sherlock Holmes, og han vet alt om deg ved første øyekast.

ANMELDT: Sherlock Holmes

Holmes bruker dagens teknologi og oversensitive evner til å observere og gjøre antagelser. Han hater stort sett andre mennesker, men liker å ha med legen og eks-Afghanistansoldaten Watson i etterforskningen for å få et friskt perspektiv iblant. De to kommer ved en tilfeldighet til å dele leilighet i begynnelsen av serien, og der begynner også starten på samarbeidet.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Sherlock (Foto: SF Norge AS)
Sherlock (Foto: SF Norge AS)
Den enkle og den avanserte

Holmes spilles av Benedict Cumberbatch og Watson spilles av Martin Freeman. Begge passer fint i rollene.

Cumberbatch overrasket meg i rollen som Holmes siden han har et såpass distinkt utseende, men det slår meg mens jeg ser serien at en Sherlock Holmes i all sin eksentrisitet like godt kan se litt snål ut.

Freemans Watson er en vanlig mann, enkel men stilig, utilpass men bestemt.

ANMELDT: Bones S05

Pilotepisoden av Sherlock bruker sms og elektronisk tekst for alt det er verdt i etterforskningen, andre episode handler om et kinesisk forbrytersyndikat, smugling og tagging mens tredje episode er en katt-og-mus-lek som slutter med en såkalt cliffhanger. Gjennomgående er det mye taxikjøring, mørke gater og lokaler og lange monologer fra Holmes som etterlater alle i rommet med måpende ansikter.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Sherlock (Foto: SF Norge AS)
Sherlock (Foto: SF Norge AS)
Sykt mye stryk

Foto og klipp er virkelig forseggjort; Herlig skarpe bilder, ivrig klippet. Jeg lurer på om BBC her har brukt RED-kameraet igjen, siden jeg opplever bildet nesten like skarpt som BBCs Wallander.

ANMELDT: Wallander

Sherlock Sherlock (Foto: SF Norge AS)
Rupert Graves som kriminalbetjent Lestrade. Sherlock (Foto: SF Norge AS)

Musikken kunne godt vært brukt litt mer forsiktig, da. Jeg skjønner at det er vanskelig å komme unna strykerne på en Sherlock Holmes-produksjon, men serien foregår tross alt på totusentallet.

En serie om eksentrisitet

Holmes er ikke en type jeg blir kjent med, og det er heller ikke Watson. De er for fjerne begge to, men det er nettopp derfor de klarer å løse det ingen andre klarer å løse.

Første del av Sherlock er å regne som en litt langdryg forrett, egentlig. Andre del kommer til sommeren, og da kommer jeg forhåpentligvis litt mer under huden på Holmes og Watson.

OPPDATERING 24.1: NRK sender sesong én og to av Sherlock fra og med i kveld, og denne anmeldelsen er basert på sesong én. Jeg kommer tilbake med anmeldelse av sesong to så snart jeg har fått sett meg opp. Har du sett sesong to, sier du? Ja men, så legg igjen ditt inntrykk i kommentarfeltet da!

Sherlock er å få kjøpt på dvd fra og med 29.mars 2011. Se trailer av Sherlock her:

Om SERIEN

Sherlock

  • Martin

    Hvorfor ga du serien en firer?

  • Hei Martin!

    Jo, fordi de tre første episodene i del én rett og slett ikke engasjerer meg nok. Det eksentriske og distanserte ved hovedpersonene får ta skylden for dette.

    Men når det er sagt, ser jeg jo at dette er en lovende start. Tatt i betraktning at dette egentlig bare er de to første episodene siden piloten A Study in Pink bare var tenkt for intern bruk.

    • Kommer den ikke til å gå på tv?

      • Joda, Eivind. Men det har tatt NRK ganske lenge å få den ut, så det kommer først til sommeren.

        • Lone

          Synd NRK ikke sendte Sherlock i påsken. Den hadde gjort seg perfekt som påskekrim!

    • Bjørn

      Må rette litt på deg her, Torfinn – A Study in Pink er IKKE pilotepisoden, men den første ordinære episoden av serien, som ble vist som episode 1 på BBC i oktober i fjor. Pilotepisoden, som rett nok også heter A Study in Pink, og om ikke akkurat var «kun ment for intern bruk», men kanskje rettere anbudet for å lage serien, ligger som ekstramateriale på den engelske DVD- og Bluray-utgaven (jeg vet ikke om du her anmelder en norsk variant eller hva, i så tilfelle kan den kanskje være utelukket fra ekstramaterialet).

      Jeg vil også hevde at i motsetning til det du skriver i anmeldelsen er denne filmatiseringen overraskende trofast mot Conan-Doyle, bare oppdatert for vårt århundre, mens det stort sett bare finnes overflatiske likheter i Guy Ritchies meget underholdende film.

      Jeg så denne serien over en uke da jeg ikke hadde en og en halv time til rådighet hver kveld, og så en halv episode av serien hver dag. Basert på dette skjønner jeg ikke at BBC ikke sendte den som seks episoder a tre historier, jeg kan love at det kommer et naturlig punkt å sette på pause midt i hver episode. Følte ikke at dette brøt opp flyten i hele tatt, og fikk nytt serien over nesten en hel uke. Seks episoder på 45-60 minutter er jo dessuten «vanlig» engelsk tv-serielengde, men BBC har eksperimentert en del med formater i det siste (se eksempelvis Torchwood: Children of Earth, som hadde fem episoder over fem dager samme uke).

      Jeg var svært fornøyd med denne serien, og gleder meg stort til neste sesong. Takk for anmeldelsen! Kjekt at flere får høre om den.

      • Her bringer du interessante opplysninger til bords, Bjørn! Jeg var skråsikker på at A Study in Pink, førsteepisoden på dvden, var den samme som piloten.
        Jeg mener du har helt rett i inndelingen av episodene, og den samme eksperimenteringen var Branaghs Wallander offer for. Wallander tålte riktignok mye bedre å være lang på klokka, da.

        Artig at du mener denne adapsjonen ligger tettere opp mot Conan Doyle, da. Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg, spesielt når det gjelder hvordan Holmes beskrives.

        • Steinar

          Har sett ekstramaterialet på BluRay releasen og der omtaler de piloten som en «intern promo» og at de skrev om en god del, og spilte de aller fleste scenene inn på nytt med bedre (dyrere) produksjon for den utgaven av «A study in pink.» som ble sendt på TV.

          Introduksjonen av karakterene i første episoden er utmerket og gjenkjennelig for de fleste Sherlock fans. Tydelig at denne serien er lagd av folk med litt større respekt for orginalmaterialet enn det Guy Richie hadde.

          Terningkast 4 er helt grei karakter, hadde episode 2 vært bedre ville jeg gitt den 5.

        • Tåa

          Må si meg enig med Bjørn i at denne adapsjonen ligger mye nærmere Doyle’s Holmes enn Ritchie’s film gjorde. Masse cred til både Cumberbatch som Holmes og ikke minst Freeman som Watson, men mest av alt til Stephen Moffat og Mark Gatiss for måten de oppdaterte denne fantastiske karakteren og hans eskapader til vårt århundre på. Synes Sherlock var en fabelaktig håndfull av episoder og gleder meg til å se mer av hovedpersonene samt Mycroft og Moriarty til høsten:)
          I mellomtiden får vi kose oss med Moffat’s hovedgeskjeft, fantastiske Doctor Who som starter sesong 6 i slutten av april!

        • Arild

          Jeg er enig i at denne ligger ganske tett opp til originalen, faktisk. Måten Watson og Holmes møtes første gang, for eksempel, er nesten direkte plukket fra originalen. At Watson er en kirurg med en skade fra krigen i Afghanistan, er en veldig fin touch. Og merkeligere ting som at Holmes ikke vet at jorden går rundt solen, brukes også aktivt. Watson sin rolle er også nesten nøyaktig så aktiv som opprinnelig, føler jeg.
          Samtidig er ting som at Holmes i denne versjonen ikke bruker forkledninger (såvidt jeg kan huske) ogat Lestrade er en rimelig, fornuftig og balansert mann mens Holmes er noe mer hvass, endret fra originalmaterialet.

          Men så er jo Mycroft og Moriarty med. Da kan det nesten ikke bli dårlig.

  • Morten

    Syntes dette var en kjempebra serie. Både Holmes og Watson passer glimrende sammen. Forventet det verste, men serien var meget god. Siste episode sluttet dessverre midt i handlingen, og nå er vel Freeman reist til New Zealand for å spille Bilbo. Men man har lovet en fortsettelse til høsten. Gleder meg til den.

  • Tomas Widell

    Har sett denne på svensk TV allerede 🙂 Men vanskelig for NRK og få ut LOL!

    • Ja, jeg sneiet innom svensk tv og så noen minutter midt inni The Great Game for ikke så lenge siden selv. Pinlig at SVT sender den et halvår før NRK.
      Hadde jeg sittet med makten, hadde alle livsstilsprogrammer og realityserier vært sopt vekk fra NRK3 og erstattet med tv-serier 24/7.

      • Mathias

        Hadde du hatt ein del gode filmer der og, hadde kanalen blitt perfekt Torfinn!

        • NRK er etter min mening vanvittig flinke til å velge ut filmer av varierende kvalitet. Forøvrig forstår jeg ikke hvorfor TV-kanaler velger å inkludere filmer som Anacondas: trail of blood i programmet sitt. Er da et enormt antall med severdige filmer man kunne sendt i steden.

  • Kristin Audunsdottir

    «Aller først må jeg skrive at Sherlock ikke på noen måte en serie om Sherlock Holmes slik den som har lest bøkene kjenner ham. »

    Vel, han er vel slik vi kjenner han fra bøkene, bare satt i moderne tid. Episoden «A study in Pink», er vel strengt tatt basert på A Study in Scarlet, med noen små forandringer for å tilpasse historien til nåtiden. Og selve karakteren Sherlock har også veldig mange av de samme egenskapene som den originale, for å ikke snakke om Watson, Førstebetjenten, og min favoritt-karakter Moriarty.

    De tre episodene er satt sammen av bruddstykker fra forskjellige Sherlock fortellinger. Jeg vet ikke om du har lest de, eller bare oversett likhetene. Fantastisk serie! Nå er jeg blodfan av Sherlock Holmes også, da.

    • Joda Kristin, jeg har lest det som er av Holmes-bøker. Likevel får jeg ikke Holmes-stemningen i det hele tatt av denne serien. Det har nok like mye med tidsånden å gjøre som med figuren Sherlock Holmes, og det skulle jeg jo spesifisert i innledningen min.

      Stemningen som propper Conan Doyles bøker finner jeg ikke i denne serien, og den savner jeg. Særlig i disse krimdager der stemningen er bortimot identisk over hele fjøla, med enkelte herlige unntak. Sherlock er intet unntak i mine øyne.

      Men det kan jo snu seg i fortsettelsen på episode tre….

      • Arild

        Her må jeg få være uenig. Jeg føler at også her brukes London som et kaldt, ugjestmildt landskap med skygger, mørke netter og bleke dager hvor underverdenen nesten ligger oppe i dagen. Dessuten mener jeg Sherlock Holmes ikke er avhengig av tidsånden, siden dynamikken ligger i personligheten og i at han trives best i uvanlige situasjoner med utfordringer rundt seg. Han defineres langt mindre av 1880-årenes London enn, for eksempel, Poirot defineres av mellomkrigstidens England.

        Så jeg synes han kommer svært godt ut av transplantasjonen. Men jeg er nok likevel enig i 4’eren. Hadde episode to vært like solid som, for eksempel, nummer tre, hadde vi snakket 5’er.

        • Når det gjelder episode to er vi helt på linje, Arild. Den er det svakeste leddet i denne boksen, og et merkelig brudd med episode én og tre.

  • Tee

    Ingen bombe at NRK er treig i forhold til SVT. Det gjelder også «Kennedys».
    [spoiler] Er uenig i karaktersettingen av Sherlock. Form og billedspråket, sammen med lydsporet, lukter høyelitistisk BBC-produksjon fra første stund. Å mislike strykere i britisk krim viser forakt for sjangeren, og selv om episodene er lange har de høyt driv hele veien. Det eneste kritiske poenget som har hold i objektivitet er episode to. Den blir en avsporing i miniseiren, hvor episode en og tre viser tydligere sammenheng. [/spoiler]

    • Torfinn

      Jeg synes ikke sjangeren krever strykere, Tee. Britisk krim kan da inneholde mer enn stryk?

      • Å bruke strykere er en fin metode for å gjøre musikken tidløs. Se på hvilken som helst annen serie eller film som bruker «moderne» musikk fra f.ex nittitallet – der det etter ettpar tiår vil høres fullstendig utdatert ut. Dette veit produsentene. 

  • Mats

    Må si meg enig med Bjørn her, mener også serien er langt mer trofast til conan doyles versjon.

    Likte serien veldig godt, og hadde ingen problemer med å se hele episoden i ett strekk uten å dele den opp. Men nå skal det sies at jeg trodde dette var en film først, før jeg til min store glede oppdaget at det var to-totimers episoder til med denne fantastiske tv-serien.

    Setter umåtelig pris på BBC`s produksjoner, da de skiller seg litt vekk fra de typiske amerikanske tv-seriene. BBC er et friskt pust i et marked som er dominert av Nord-Amerikanske filmproduksjoner, og føler deres måte å fortelle historien på er mye nærmere hvordan vi gjør de i Norge.

    Sherlock Holmes kombinerer humor med et utrolig bra plot, og det merkes at serien ikke er tiltenkt det amerikanske markedet og det passer meg utrolig godt.

    Gir de tre første episodene en sterk femmer.

  • Mycroft

    Enig med Tåa i at Moffat og Gatiss fortjener cred for denne serien. Litt enig i at episode 2 er svakest, men samtidig er episode 1 og 3 sesongstart og -avslutning, og dermed er det kanskje naturlig at de har mer kontinuitet… Hmm. Og jo, serien er i grunn langt mer realistisk i forhold til bøkene enn det meste annet som har kommet de siste årene. Så får vi fans vente til høsten, med Doctor Who som en god opptakt.

  • Skam at Nrk ikke har vist sesong 1 enda sier bare jeg. TV-Norge suger. Long live BBC.

  • Hm. Sherlock er merkelig tiltrekkende i denne serien. På samme måte som Jeremy Bretts Holmes: arrogant, kald, urimelig rask i tankegangen og kattesmidig elegant, men også sårbar og i mispass. Jeg har overhodet ikke sansen for Guy Richie-filmene. Downey Jr. er sikkert bra til sitt bruk, men Holmes-filmene blir bare effekter uten sjel for meg. Men i denne BBC-serien har man klart å skape Sherlock på nytt, og sette hovedpersonen sammen med en Watson som virkelig får historien til å svinge. Fy søren så fint!

  • Ser en anmelder som ikke helt har gjort hjemmeleksen sin her?

    Pilotepisode ble aldri sendt, som andre alt har pekt ut; førsteepisoden ‘A Study in Pink’ har pilotepisodens handling grovt sett, men slutten ble skrevet om. Enkelte replikker ble også lagt til – blant ander Sherlocks fornærmelser av Anderson – og karakterene opptrer en anelse mer aggressivt i den faktiske spisoden. Pilotepisoden er inkludert i DVD-settet. 
    Når ‘deductions’ blir oversatt med ‘antagelser’ begynner varsellampene virkelig å blinke. Sherlock sier selv at han aldri går ut i fra eller antar noe; han drar konklusjoner ut i fra observasjonene han gjør.Også kritikken av soundtracket er etter min mening subjektiv synsing. BBC Cymru har i alt gode soundtrack til seriene sine og bruker dem glimrende, og Sherlock er intet unntak. Selv om musikkbruken kontrasterer den Ola Nordmann som ikke har sett for eksempel Doctor Who med Murray Golds musikk, er David Arnolds arbeid mer enn tilfredsstillende, og jeg har lite å utsette på bruken av musikken han har skrevet.Jeg har også vansker for å forstå at du ikke mener du har kommet ‘under huden’ på hverken Sherlock eller John. Personlig begynte jeg å bli kjent med både og allerede etter første møte, og et solid internasjonalt fandom vil nok støtte opp om dét. Det er mye av det som har vært genialt med å sette handlingen til dagens London: Gatiss, Moffat og produksjonsteamet trengte ikke bekymre seg over å skulle lage et realistisk viktoriansk London, og kunne dermed fokusere mer på karakterene.The Blind Baker skjuler den røde tråden, eller den overhengende ‘plot arch’en godt. Man blir imidlertid betydelig bedre kjent med karakterene i løpet av episoden – både Moffat og Gatiss har en tendens til å sette av episoder til slikt, og i Sherlock, av alle serier, virker det som om det er behov for det. Både John og Sherlock er reserverte karakterer, og de seerne som ikke bruker å legge overdrevent mye i hvert ord, hver rykning, hvert blikk, ternger disse nesten-men-ikke-egentlig-fillers-episodene som tar en pause fra plottet for å lære karakterene å kjenne. Cliffien som avslutter The Great Game er også typisk Moffat. Nå bør det nevnes at løse og tilsynelatende løse tråder er Moffats spesialitet, og hans favorittvåpen når han setter seg som mål å sende en ny gruppe fans ut på en emosjonell berg-og-dalbanetur. Som Doctor Who-fandomet har lært oss å si: «Moff with it.» Eller som David Tennat så elegant formulerte det: «MOFFAT!!»

    Dette ble veldig ‘wordy’. Jeg har nok gjentatt mange av tidligere posteres synspunkter, men, men. Personlig mener jeg seriens første sesong er mye mer enn en firer, og andre sesong er definitivt ikke noe dårligere. Så er det bare å håpe vi får sesong 3 før det er for sent for hjertet mitt.

    En siste kommentar: Cumberbatchs noe uvanlige utseende burde vel ikke overraske noen, ikke om man ser på noen av BBC Cymrus’ andre stjerner – Matt Smith (The Eleventh Doctor), Colin Morgan (Merlin) og Benedict Cumberbatch (Sherlock Holmes) er alle stolte borgere av ‘cheekbone city’.

    • Tusen tusen takk for at du skrev det her, akkurat det jeg følte også.
      Og det at «Sherlock ikke på noen måte er en serie om Sherlock Holmes slik den som har lest bøkene kjenner ham» er helt feil. Både Gatiss og Moffat er vidunderlig flinke til å tilpasse Sherlock Holmes historiene til totusentallet, noe man særlig ser i den andre sesongen. De legger inn ting som er «canon» overalt, og jeg tror alle som er glad i bøkene vil fryde seg over referanser til originale Doyle-fortellinger, som The Bruce-Partington Plans.

      • sig_dit

        Nå blir jeg spendt på denna serien. Har valgt Sherlock Holmes som fordypningsoppgave i norsk. Skal lese ALT av bøker og noveller, samt se denna serien. Gleder meg til å finne ut hvilke tolkninger as Holmes som er mest tro mot originalen.

        • Sleng innom og skriv hva du finner ut her i kommentarfeltet da, sig_dit! (ikke at jeg tviler på det, altså ☺)

          • sig_dit

            Du skal aldri tvile på at jeg legger igjen min mening, kanskje jeg til og med sender inn no’ til ukas gjesteskribent;)
            Selve oppgaven måtte begrenses til Downey filmene, de gamle Basil Rathbone filmene og denna serien. Men når jeg ser at både Frank Langella og Christopher Lee har spilt Sherlock Holmes, tror jeg nok jeg skal se så mye som mulig.

            • Jeg fikk ikke lov til å fordype meg i stoff som ikke var av en nordmann… urettferdig

              • Hva? Hvilket fag var dette?

              • sig_dit

                Tror norsklæreren min tolker disse oppgavene litt mer åpent, sånn at vi som elever får litt lyst til å gjøre en innsats. Da vi hadde skjønnlitterær presentasjon fikk jeg lov til å snakke om The Wire.

                Ellers går hun i den vanlige norsklærer fella: Prakke på oss hvor viktig f.eks Ibsen i så stor grad, at vi som elever nesten ikke gidder å prøve litt en gang å vise interesse.

                • Det er et merkelig fenomen, det der: alt maset om hvem vi måtte lese, gjorde at jeg pliktlas de ørsmå utdragene av Hamsun, Duun, Fønhus, Hauge, Garborg og Mykle uten å ense kvaliteten ved forfatterskapene.
                  (Fra sikre kilder har jeg at ved spesielle tilfeller kan det gis dispensasjon til å skrive om utenlandske forfattere. Forutsatt at du argumenterer godt og har en god plan)

                • Anonym

                  Skal ikke åpne no’ stor debatt, for dette kan jeg diskutere til krampa tar meg, men syns fordelingen av emner i norsk er veldig feil. Det er bare et bittelite kapittel om såkalte sammensatte tekster(tv, film o.l.), enda dette i største grad dominerer vår hverdag, er det ikke like vitkig at vi forstår moderne medier som klassisk litteratur?

                  Har ikke fått no spesiell disapansasjon, bare valgte et tema. Tok tid å lage en problemstilling, så hadde ikke akuratt noen klar plan til å begynne med.

        • Hunden fra Baskervillle. Gøyeste boka. 😉

        • Obs, obs! Sjå opp for ordspel viss du vil imponere læraren! I «The Hounds of Baskerville» er det t. d. eit eksempel på svært intelligente moderniseringar blant anna i namnet til klienten: Sir Henry har blitt til Henry Knight (en engelsk knight har tittelen Sir.Tog du ‘an?).

          • Anonym

            Min problemstilling er skildringen av karakteren Holmes, men sånne detaljer er kule å ha med seg likavæl. Jeg får holde øynene åpne for lignende ordspill.

        • RichardBrook

          Hei! Har også valgt Sherlock Holmes som fordypniningsoppgave, lurte på om det var okay at jeg tok en titt på din for å få litt inspirasjon? Mailen min er bjerkolinovitsj@gmail.com, ta gjerne kontakt der 🙂

    • Marianne Rognerud

      Cheeckbone city…. vurderer sterkt! å flytte dit! <3 Nydelig serier forøvrig, som fungerer på så mange vis: morsom, estetisk, stemningsfull og streng og elegant på grensen til umenneskelig, samtidig som man, med både hjerte og hjerne blir engasjert. I'm Sherlocked.

  • Auda. Avsnittinndelingen ville visst ikke fungere skikkelig. Lat som om de eksisterer der de er passende..?

  • Fun fact: Martin Freeman (Watson) og Benedict Cumberbatch (Holmes) spiller sammen i Hobbiten som hhv. Bilbo og stemmen til Smaug.

  • Prient Mahes

    NRK vil sende sesong 1 og 2 i samme slengen! 😀

    http://op-5.no/hvorfor-er-dere-sa-trege-med-fantastiske-sherlock-nrk/

  • Bjørn T. Bøe

    Nesten eitt år etter at denne artikkelen vart skriven, og etter å ha sett sesong 2 på BBC, står eg ved kommentaren min lenger nede (som eg for ein eller annan grunn skreiv på bokmål). Eg vonar verkeleg at sesong 2 oppfyller krava dine, Torfinn. Her blir vi både betre kjende med dei to hovudpersonane, og filmskaparane tryllar enno meir med fantastisk kamerabruk. Deilig å sjå at dei i episode 2 tippar hatten til Jaws når den eponyme Hound of the Baskervilles figurerer.
    Vi får også betre innsyn i korleis Holmes nyttar evnene sine: i ei scene i første episode som skapa holloi i England fordi Sherlock går før det såkalla Watershed-tidspunktet all «upassande innhald» skal halde seg til, kjem Sherlock til kort, meisterfult ført i pennen av Steven Moffat. Eg vel å ikkje avsløre korleis, alle vil veldig fort skjøne kva det er tale om.

    Eg opplever Sherlock som fleire nivå meir sofistikert og jorda enn Guy Ritchie sin film (har ikkje sett nummer to!). Trass i at Sherlock sine «powers of deduction» enkelte gongar kan virke nærast overnaturlege, er det med tunga beint i munnen at Moffat og Gatiss tvinger puslespelbitane på plass slik at det går inn under suspension of disbelief. I sesong to får vi også sjå ein meir menneskeleg Sherlock, som opplever at det ikkje er alltid han har svaret på alt – alle tre episodane har dette som eit slags underliggjande tema, som kulminerer i slutten på tredje episode.

  • Et terningkast lavere enn 6 til denne serien er faktisk bare feil. Beste serien på svært lenge!! Sesong to er enda bedre

    • Kunne kanskje gått med på en femmer for sesong 1 (episode 2 er ikke helt innafor). Men du har helt rett, sesong to er enda bedre 🙂

      • Nei, ingenting lavere enn 6 aksepteres 😀

        • Andreepisoden i sesong to, The Hounds of Baskerville, bør ikke skuffe. Det har vært min soleklare Holmes-favoritt helt siden jeg leste hele serien i arbeidsledighetens navn for ganske nøyaktig ti år siden.

          • jeg skal lese boka, har ikke gjort det enda, men har hørt at den er bra:) Skal ikke spoile med kommentere episoden for deg (kan jo ødelegge for andre også), men jeg tror nok du må forberede deg på at den er anerledes enn boka siden dette er en moderne oppdatering av den. 

          • Bjørn T. Bøe

            Ver merksam på at den er ganske annleis enn originalen – i mi meining fungerte det så absolutt! Men ikkje sett deg ned og forvent ein slavisk adapsjon.

            • Jeg forventer meg alt annet enn en slavisk -, men fortsatt givende og meningsfull versjon.

              • Heilt einig i at Hunden fra Baskerville alltid må takast på alvor, sia den kanskje er den mest kjende historia. Samtidig er det nettopp det at «alle» kjenner plottet som gjør det så kult at dei har omkalfatra det så mykje. Det einaste eg sakna var augeblikket i boka der Watson kjem inn i den skumle bustaden på heia og det viser seg at skumlingen han har sett spor etter berre er Holmes sjølv. Men det gjorde lab-scena kraftig opp for! Og augeblikket til slutt, den moderne Stapletons sprang ut i myra…! Eg såg det komme noen sekund før, og det var FANTASTISK.

              • Jeg synes den fungerte svært så bra, men i likhet med sesong 1 så er episode 1 og 3 de beste i sesong 2. Spesielt episode 3 The Reichenbach Fall… Vanvittig bra episode!!

    • helt ening 
       Beste serien på svært lenge!! siste episode på
      Sesong 2 var rett og slett EPIC!

  • Anonym

    hmm, folk skryter fælt av serien. Slo den av etter 10 minutter jeg 😛 Kanskje jeg skal gi den en second chance. 

    • Det tror jeg nok er en god ide. Hvor godt inntrykk får man egentlig av en tv-serie etter ti min? Folk er så utålmodige. Synd for dem.

      • Anonym

        Ganske lite.. Må si at det ikke var sesong 1 da 😛 Fant en episode ved en tilfeldighet, mens jeg planla å se den siste Sherlock filmen. Så 1/1 i dag, og syns den var bra! 🙂

      • Anonym

        Ganske lite.. Må si at det ikke var sesong 1 da 😛 Fant en episode ved en tilfeldighet, mens jeg planla å se den siste Sherlock filmen. Så 1/1 i dag, og syns den var bra! 🙂

  • Denne anmeldelsen er så full av feil og mangel på forståelse både for Sherlock Holmes og serien «Sherlock» at det nesten blir litt overveldende. Et par eksempler:

    1. Sherlock er i høyeste grad en serie om om SH slik den som har lest bøkene om han kjenner ham (dette inkluderer antakelig ikke anmelderen). Den handler om en eksentrisk og litt gal (eller «velfungerende sosiopat» som han beskriver seg i serien) men genial detektiv som benytter seg av en overlegen observasjons- og deduksjonsevne til å løse mysterier. Serien er basert på de orginale fortellingen men er flyttet til vår tid men har gjort seg stor flid med å leke rundt plot og detaljer i orginalene. Serieskaperne har demonstrert tidløsheten i historiene. Dette har langt, langt mer med Conan Doyles’ Holmes å gjøre enn filmene med Downey Jr. Hvis du bare er ute etter den victorianske stemningen kan du like gjerne se en filmatisering av Dickens.

    2. Respekt for sine evner? Med unntak av Lestrade så er han jo åpenbart forhatt av London-politiet.

    3. Holmes hater ingen. Han bare har en total mangel på empati. I tråd med sosiopat-diagnosen.

    Jeg er på noe sånt som andre avsnitt nå? Kunne godt fortsatt men anbefaler heller alle som er interessert i Conan Doyles’ Sherlock Holmes (og da snakker jeg selvsagt ikke om Downey Jr filmene) å sjekke ut denne intelligente og underholdene serien.

    • Enig, Holmes hater ingen, han karakteriserer dem vel mer inn i nyttig/unyttig. Folk som er, i hans øyne, unyttige (og det er vel de fleste, det) har han ingen tålmodighet med, men han må jo ha pleid dette hjemløs-nettverket litt for at det skal fungere såpass bra som det (spoiler) viser seg å gjøre. Altså er dette med hvem som er nyttig og hvem som er unyttig ikke så veldig elitistisk, i alle fall. Men han er åpenbart en fisk på land i enhver sammenheng hvor det trengs litt sosial intelligens.

    • Espen Gerhardsen

      Veldig enig med Bårdsen her.  Anmelderen som har gjennomført denne anmeldelsen har enten ingen kunnskap om det original sherlock holmes universet, ELLER evner til å se likhetstrekkene som gjenspeiles i nye sherlock.    Selv har jeg lest originalbøkene og sett seriene som gikk på tv for «hundre år» siden (som følger bøkene 99,9%), og må si at det er slående hvor lik dem klarer få historien selv om det er snart 150 år i mellom handlings-tidspunktene. 

    • Espen Gerhardsen

      Veldig enig med Bårdsen her.  Anmelderen som har gjennomført denne anmeldelsen har enten ingen kunnskap om det original sherlock holmes universet, ELLER evner til å se likhetstrekkene som gjenspeiles i nye sherlock.    Selv har jeg lest originalbøkene og sett seriene som gikk på tv for «hundre år» siden (som følger bøkene 99,9%), og må si at det er slående hvor lik dem klarer få historien selv om det er snart 150 år i mellom handlings-tidspunktene. 

  • Anonym

    hvor mange uker går hver sesong over, og er hver episode avsluttende? noen som er snill å svare?

    • tror det skal gå en episode hver tirsdag framover, men er ikke sikker. Sesong 1 og 2 sendes etter hverandre, så det blir 6 episoder på 1 og en halv time hver. Episodene kan sees enkeltvis, for de er en egen selvstendig historie, men de henger også sammen på en måte ved at det av og til refereres til ting som har skjedd. God serie da. Anbefaler deg å se den. 

      • Én episode hver tirsdag, ja! Jeg glemte jo å si det, så det er bra du tar ansvar, Silje!

  • Anonym

    Hvor mange uker går sesong 1 og 2 over, og er hver episode avsluttede?

  • Anonym

    Hei, hvor mange uker går sesongene over, og er det avlsuttende episoder hver gang?

  • Anonym

    Hei, noen som kan fortelle meg hvor mange uker går sesongene over, og er det avlsuttende episoder hver gang?

    • Hei Marta! Sherlock er på to sesonger á tre episoder hver, og det er avsluttende episoder selv om det også finnes en større, bakenforliggende historie.

  • Som ivrig leser av Agatha Christie, Ruth Rendell,Minette Walters og sir Arthur Conan Doyle, må jeg si at denne serien er noe MØL. Og jeg ser på mye rart.

    • Møl er å ta i, Sunli. Jeg er med på at en Conan Doyle-fan ikke nødvendigvis trenger å omfavne Sherlock, men det er masse bra håndverk her.

  • Har sansen for Martin Freeman, men jeg hører at hver episode er like lang som en vanlig spillefilm, så jeg tviler på at jeg kommer til å se den mens den går på tv. Er kanskje en ADD-greie, men jeg har ikke tålmodighet til å se så lange program på tv i ukedagene (ikke alltid i helgene heller), så synes det er greit å kunne sette på pause hvis noe varer litt lenge. Så kanskje jeg skal kjøpe den når den kommer på dvd istedet?

    • Sesong én er ute på dvd for lengst, Pia. Den tror jeg du får på billigsalg nå 🙂

      • Den har kommet på dvd på norsk så lenge før den har blitt vist på norsk tv altså? Hmm.

    • Både sesong 1 og 2 er tilgjenglig på DVD og BluRay allerede. Sesong 1 går for 50-lappen på Play.com (gratis frakt), og sesong 2 for 150kr omtrent på samme nettside.

  • Elsker sesong 1, og er midt i sesong 2. Enig i anmeldelsen, selv om jeg, som alltid, er litt «greiere» på terningkast.  =) 

  • Nei nei nei NEEEEI.
    Vet det er en gammel anmeldelse, Torfinn. Men nå skuffer du meg virkelig. Vi som var så enige om Breaking Bad, også kommer du med dette?! *sukk*

    Sherlock er den beste mini-serien jeg har sett noen gang, og er blant mine favoritter, rett under Breaking Bad.

    • DEN BESTE MINISERIEN du har sett NOEN GANG?

      • Anonym

        JA!!! Bortimot…

      • Anonym

        JA!!! Bortimot…

  • Anonym

    Prøvde å se første episode. Endte opp med se 5 minutter, bytte over på laptoppen for å ta noen papirarbeid i en 10 minutter, så tilbake igjen for å bare oppdage at det ennå ikke er ferdig. Kanskje en serie en kan venne seg til, men jeg har en stygg mistanke om at denne Moffat serien har en enorm mangel: Ingen Karen Gillan. 🙂

    Så en knapp 3er. Og den eneste grunnen til at den får en 3er, er Martin Freeman. Kanskje den kan bli en 4er og til og med en 5er når en har sett noen episoder og blir litt mer familier med Dr. Watson. For selv om han ikke akkurat er noen Karen Gillan, så er det i kjent Moffat stil bi-rollene som bærer hele serien og gjør at en faktisk kan se på den. Sherlock Holmes virker mer som en parodi på seg selv.

    Men hvis en sammenlikner det med det andre rælet som blir sent på tv…. Vel, da er det faktisk noe av det bedre fra utlandet. Så all honør til NRK for at de har kjøpt inn denne serien. Dere kunne funnet mye verre å vist.

    • KJ

      Ingen Karen Gillan, men til gjengjeld en mindre eksentrisk Matt Smith og en sterkere Arthur Darvill. Gjør nesten opp for savnet IMHO..

  • Elsker serien! Holmes og Watson er Lonons superpar 😀 Terningkast 6

  • Å plante om Holmes til det 21. århundrede er rett og slett ikke mulig. Riktignok har jeg bare set piloten, men dette er definitivt ikke kosher!

  • Anonym

    Så de første episodene på BBC en stund tilbake, ubegripelig at anmelderen bare gir terningkast 4, du må ha hatt en særdeles slett dag med snømåking og hylende unger. Denne serien er en 6´er. Like genial som The Simpsons, og Inspektør Morse. Perverst god. Nyter hvert sekund av den. 

    • Du sa det! Jeg nikker i stor enighet!! 😀

    • ser vi har samme preferanser på seriefronten. Synes IMDB ratingen får tale for seg selv… Med hånden på hjertet den beste serien BBC har produsert på lang tid. Terningkast 4 er en hån….

  • Anonym

    Dette var jo riktig morsomt! Herlig, tørr britisk humor, tekniske dippedutter og en gåte eller fire… Regn meg som klistra til skjermen når denne serien går!

  • Som eit tips til å auke anmeldars og andres oppleving av serien vil eg sterkt tilrå å lese noen originale Sherlock Holmes-historier før ein sett seg til å kose seg med første episode, kanskje særlig «En studie i rødt» som den første episoden er basert på. Først da forstår man kor fantastisk dyktige BBC har vore her, og kor tru dei har halde seg mot dei originale historiene – i samanlikning kan filmane med Robert Downey Jr., som er meir karakter- og miljøbaserte, ta seg ein bolle.

    • Har lest alt, Ingrid Marie! Det er dessverre ikke noen sammenheng med å ha lest alt i bokform for å kunne nyte tv- og filmatiseringer.

  • Neo

    Jeg visste ikke at Bjarte Kjøstheim var med i denne serien! Skummelt likt på hovedbildet!

    • Jeg vurderte faktisk å sende Bjarte en ’heads up’, slik at han visste at han var på forsida vår i går ☺

      • Neo

        Hehe, genialt!

      • Han er veldig lik ja. Gi han en krøllete parykk og han kan gå kledd som en ung Bilbo på Halloween.

  • Psh, clueless one up on top here! Terning kast 20 på en D&D terning takk!

  • Morsomt å se hvor likt det var bøkene:P

  • Anonym

    Nå tuller du veldig, Torfinn. 4?

    • Joda, det stemmer det! Jeg koste meg til en firer med de tre første episodene.

  • Dette er her er en av de beste BBC seriene jeg har sett! En firer er patetisk! Bare vent til sesong to, den er fantastisk! 

  • Johan

    er enig i anmeldelsen. men jeg synes det blir litt bedre etterhvert, spesielt sesong 2. jeg har også problemer med å i det hele tatt like sherlock, rett og slett fordi han er så emosjonelt avstumpet. han er en person med en form for autisme(aspergers?), men jeg synes også han er veldig usannsynlig personlighetsmessig, da evnen til å observere ikke er en intellektuell evne i virkeligheten. det vil si, det er ikke mulig å være en teoretiker samtidig som man er så god på detaljer.

    • Det du sier der, kan høres ut som grunnen til at jeg ikke ‘finner tonen’ med Cumberbatchs Holmes. Jeg er bare ikke så god på å plukke fra hverandre psykiske tendenser og egenskaper. Når det er sagt, kan du tro jeg gleder meg til å se sesong to. Folk sier jo så mye bra om den.

    • For å kanalisere min indre holmes her litegranne: 
      Du kan ikke trekke ut en del av en prosess og si den eksluderer en annen del av samme prosess. 
      Evnen til å observere med fokus er den grunnleggende oppmerksomheten som trengs for å senere kunne formulere hva man ser. At man prøver å lære bort slikt med å formalisere og dele det opp er en svakhet i skoleverket, ikke en realitet. *holmes arrogance off*Jeg tviler nå ikke på at han er overdrevet da, spesielt når det gjelder å vite ting kanskje? Det du mente? Moffat er et lite rotehode tror jeg, så Dr.Who blir og gjerne litt mer idealisert i kunnskapsretning. Meeen nå må jeg sette meg ned å se detta 🙂 

      • Johan

        nei, jeg snakker om grunnleggende personlighetstyper. det kan også sees på som ulike typer intelligens. for eksempel er gjerne idrettsutøvere ekstremt god til å orientere seg, hvilket også innebærer observasjon. men dette er også samtidig det motsatte av å teoretisere og abstrahere. du kan selvfølgelig si at man trenger et grunnlag for å abstrahere, men vi snakker da om normale sanseevner. spesielt er dette tydelig i folk med autisme som aspergers, da deres ekstremt utviklede(positivt eller negativt) evne til å drømme seg bort kan gå på bekostning av motorikken. 

        ofte bruker manusforfattere å ta utgangspunkt i personlighetstyper når de skriver, gjerne jung og myers briggs testen. holmes oppfører seg i serien som en (søk på google:) ISTJ med de logisk deduktive evnene til en INTP og observasjonsegenskapene til en ESTP

        • Ah, personlighetstyper blir noe annet for meg, altfor vant til å se dem i forhold til historier og forfatterne som skriver.
          Ignorerer nok siste biten din som babbel da, beklager, gidder ikke sette meg inn i et system bare for en kommentar 😉 

          Men hvis jeg skal gjette virker det som du mener litt at personlighetstyper er jevne uten å skeie ut etter andre behov innimellom?                                                                           At en analytiker ikke liker å ta inn noe i sanntid også?
          Det som er interessant da er jo at det kan hende at selv om en egenskap er fremtredende kan grunnlaget i flere egenskaper ligge høyere enn normalt?
          Det er vel idealet som blir brukt i SH.  
          Så noen færre kan i utgangspunktet ha mye talent for både sport og vitenskap, men heller satse på en for å forme karakteren sin når de får behov for det fks?
          Eller prøve ut flere ting og slik heller vise mest det de senere opprettholder jevnlig?  
          Jeg synes det stemmer mer med hva jeg ser enn faste kategorier, er det ingen advarsler om å ikke ta de initialene der for seriøst? 
          Ingen greier hvor de sier man gjerne passer fler? 
          Om ikke virker det litt useriøst, jeg skulle trodd de fleste i en grundig analyse med slike verktøy endte opp med en beskrivelse som den du endte opp med av Holmes? 
          Ikke bare med en enkelt merkelapp?  

          Uansett, det er vel tydelig jeg ikke kan å bruke slikt, eller hvordan det faktisk virker 😀 
          Det jeg liker med Dr.Who og Holmes og andre slike karakterer er jo at de er erketyper, så jeg er med på at det er slike inndelinger i historier i alle fall.  
          Holmes og Dr.Who tar den ensomme karakteren litt videre, fra det oppblåste egoet som tror det kan alt, til å vise at selv om man gir dem alle krefter som fins trengs det samarbeid med andre for å få noe konstruktivt ut av det. 

          Jeg liker å bli minnet på det så ofte som mulig så jeg ikke blir for ego 🙂 
          Det er kanskje litt sunnere å vise ekte begrensninger på enkeltpersoner da, og dra dem litt rundt i møkka så man ikke tror alle småting man oppfatter dekker mer enn det gjør, men dette er tross alt drømming og idealer.

          Liker SH, men Dr.Who er koseligere, og han i Black Books morsommere om man først skal la noen være gretten for seg 🙂 

          Edit:
          Åh, vent litt.
          Er ikke psykoanalytikere enige i at det meste er måter å være oppmerksom på som kan bli lært? Er det greia? Er det bare det medfødte de bryr seg om å sortere egentlig, mener det er mest viktig, men så har de strukket metaforene sine litt vel langt så de dekker alle resultater av oppmerksomhet også?
          Hva er mest på moten nå? Regner med du har studert det litt?
          …..
          Tenkte du var eldre og mindre stolt, sorry, det var et kompliment å mase på deg egentlig. Du … skriver? Pass deg for autoritetsformuleringer, isj 😉

          (For ordens skyld, jeg bare synes det var morsomt å leke Holmes i dag, i motsetning til Johan prater jeg virkelig om andre, jeg er ikke så smart. Det er bare at den rollen er minst like morsom som Conan eller Peter Pan eller Spider Jerusalem så det er vanskelig å la være å løpe rundt med frakk og erte folk når man har sett for mye, og det er altfor lett å redigere til andres fantasi på nett 😉 )

  • Anonym Anonym

     Når legger dere ut anmeldelsen av Mission Impossible ghost protocol?

  • Må nesten si meg uenig i karakteren her altså, selv om jeg forstår grunnene dine.

    Denne serien har et eller annet som virkelig traff meg godt. Foto, manus, hele greia egentlig. Jeg synes at de har taklet overgangen til «moderne» Sherlock Holmes strålende. Dette er en av få serier som har fått min fulle og hele oppmerksomhet, ikke bare bakgrunnsunderholdning. Gleder meg enormt til sesong 2 nå.

  • Blant de beste seriene på nrk for tiden.. etter min mening en klar 6`er..
    Frydet meg hver gang det kom en god komentar fra Sherlock 😉

  • T92

    Er blant de beste seriene jeg vet om! Digger BBC-serier. Har sett sesong to for noen dager siden, absolutt herlig!

    Men jeg må si jeg er litt skuffet over at andmelder Borkhus i fjor glemte å nevne viktigheten av manusforfattere og co-creators Steven Moffat og Mark Gatiss. For i denne serien kan man faktisk påstå at de to har spilt større rolle enn regissørene(som ble nevnt). Se engelsk wikipedia:

    «The series is a collaboration between Steven Moffat and Mark Gatiss, who both had
    experience adapting or using Victorian literature for television. Moffat had previously adapted the Strange Case of Dr Jekyll and Mr Hyde for the 2007 series Jekyll, while Gatiss had written the Dickensian Doctor Who episode «The Unquiet Dead». Moffat and Gatiss, who are both Doctor Who writers, discussed plans for a Holmes adaptation during their numerous train journeys to Cardiff where Doctor Who production is based. The two writers are both big Sherlock Holmes fans; Gatiss has said of the Holmes stories that «Whenever I meet someone who hasn’t read them, I always think they have got so much fun to come.» The theme of ‘friendship’ appealed to both Gatiss and Moffat. The writers realised that someone else would have the same idea to produce a modern-day version. While they were in Monte Carlo for an awards ceremony, Moffat’s wife, producer Sue Vertue, got them to start to work out how they might do it themselves.»

    Moffat og Gatiss er sannsynligvis blant de største geniene innen manusskriving og tv-serieproduksjon. I den engelskspråklige bloggosfæren sitter fans av seriene, ungdom fra hele verden, i tusenvis, og diskuterer arbeidet til disse to. Så det kan faktisk være klokt å nevne dem!

    Forresten: u ms svi eaak nrbnk yftile steudin gudsnrge eggKiiakr JeoCnnkrrh skOmgetie rkLesimr eiRtlsl lsESei luHrg imi, ked se t
    🙂

    • Moffat og Gatiss var Catnip for meg i alle fall, nå skal dette sjekkes ut 🙂 

    • Glemte du 4 på vei ned igjen? 
      edit: *idiot, komma, tenker … musikken er herlig … mye mer? begge veier 🙂 Clever, skal de andre få leke? Mer enn nok hint?*

      • T92

        Neida, kommaet er en del av 4 på vei ned igjen. Ordet idiot forekommer ikke. 🙂 det du har rett i er at musikken er herlig. Det hele skal bli en helt klart forståelig setning hvis du finner ut av det. Orddelingen og de store bokstavene skulle være et bra nok hint til å finne ut mønsteret.

        • hehehe, jeg var ikke klar over at jeg skrev i kode selv der, trodde det var åpenbart jeg hadde funnet mønsteret og beskrev prosessen for de som trengte litt hjelp 😉

           Idioten var meg som ikke tenkte på komma, den herlige musikken som man finner lett etter å ha sett litt er jo starten, og så frem og tilbake for å ta resten, simples om man gidder, men nå mistenker jeg nesten det er en måte til å gjøre det på … 

          Aaargh, mer idiot, man kan bare sette dem oppå hverandre kan man ikke … faen så tungvint jeg gjorde det 🙁
          Men det ble en pen trekantspiral 🙂
          Var mer naturlig å ta bokstavene fra posisjonene sine når man så tallmønsteret og sette dem sammen igjen for meg, tenkte ikke at det kunne være noen visuell snarvei.

          • Flere visuelle varianter var det, har lite å si så lenge kontaktpunktene er de samme, men formateringen her er rar så vanskelig å lime inn … test:  

            u        
            ms        
            svi      
            eaak      
            nrbnk    
            yftile    
            steudin  
            gudsnrge  
            eggKiiakr 
            JeoCnnkrrh  
            skOmgetie  
            rkLesimr    
            eiRtlsl    
            lsESei      
            luHrg      
            imi,        
            ked        
            se          
            t

            Æsj, blir feil, uansett, case solved, bored 😛

            • T92

              Du kom i alle fall ganske nærme å løse det. 🙂

              • Du er en raring, dette var det jeg fikk første gang og med alle andre metoder: 
                Jeg synes musikken er herlig, det skiller seg ut fra vanlig krimseriemusikk og det bidrar til SHERLOCKs unike stemning. 

                Det jeg lurer på nå er hvordan du la opp til at den skulle løses, for både det å plukke ut første bokstav fra hver samling, starte med J og gå fra venstre til høyre til det blir tomt, og kun det å sette dem oppå hverandre og bare lese det i en innoverspiral (utifra 4+ forskjellige former med samme kontaktpunkt mellom bokstavene) gir samme løsningen. 

                Jeg skjønner ikke at du ikke ser det hvis det var slik du la opp til at det skulle løses så … 
                Hva er din egen metode? 

                Det er det som er problemet med enkle koder, de har mange forskjellige løsninger. 
                Det var moro aller først da, men jeg blir snurt når du ikke gidder følge med på det som blir skrevet 😛 

  • Dette er den kuleste serien jeg har sett på LENGE!! Samtlige i huset her var for en gang skyld helt enig i det! Holmes er ikke rar! Han er GENIAL! Syns Cumberbatch (fantastisk navn…) utfører jobben med prakt og akkurat nok personlighet til at det blir både troverdig og veldig morsomt!
    Hurrraaaa for moderne Holmes!
    Jeg var først skeptisk til Freeman i rollen som Watson, men jeg spiser mine ord. Dritbra. 🙂 🙂

  • 4? nei, nei! 6er hele veien! Sesong 2 er fantastisk! Får sett mer av Sherlocks «mortal enemy» Moriarty spilt av teaterskuespilleren Andrew Scott, noe som er et stort pluss for oss som elsker litt sære figurer.

    • Hvis du liker Andrew Scott, kan du se frem til The Hour, som begynner på TVNorge VOX på søndag. Han er ikke like gæren der, men han har en dritings-sekvens som er blant de beste dritings-sekvensene jeg har sett fra en skuespiller.

  • Anonym

    Benedict Cumberbacht passer fysisk til å spille Sandman, så får jeg bedømme hans skuespillertalent når jeg får sett Sherlock.

    • Du har clout til å få han inn om han er god nok skuespiller? 😉 Litt for livlig kanskje, Sandman er jo deppekongen og må ha konstant vondt av noe. 

      • Anonym

        Men hvis han er en dyktig skuespiller, er jo ikke det no’ problem.

        • No mer nyheter om prosjektet noe sted? 

          • Anonym

            Ikke som jeg vet, håper det dukker opp noe på Comic-con til sommer’n.

  • Anonym

    Ny trend med sosiopater og asperger-kandidater i snille hovedroller.

    Saga Norén ville i virkeligheten aldri hatt den jobben hun besitter i serien «Broen». Hun kunne sikkert hatt jobb i politiet, men ikke ei stilling med den personkontakten utad.

    Sherlock ville neppe vært så varm i politiets korridorer i virkeligheten- men dette er fiction.

    Sherlock er mer sannsynlig i sin rolle overfor politiet, enn Saga Norén er i sin.

    • Sherlock er i alle fall en mye snillere maktfantasi enn Dexter.                                      Dexter var skummelt ut på viddene syntes jeg, ekkel fantasirollemodell.

  • «begge to passer fint i rollene»? FINT? FINT???? de e faen mæ perfekt i rollan!

  • simon balsnes

    det er jo interessant hvor mye musikken ligner på Sherlock Holmes filmene

  • Anonym

    For en genial serie!
    Definitivt en sekseer fra meg. Har bare lest to av bøkene, men her er det mange referanser til originalmaterialet. Første episode bygger faktisk på første bok. Om jeg skal sette fingeren på noe må det være de to-tre scenene som bryter litt med stemningen ellers i serien og fremstår som barnslig og enkelt utført.

    «… Sherlock ikke på noen måte en serie om Sherlock Holmes slik den som har lest bøkene kjenner ham»… uenig! Selv om serien foregår i moderne tid, er karakteren ganske tro mot romanfiguren.

    Selv om den nå går på NRK, kan jeg anbefale den på Blu-Ray for de som ikke gidder å vente. UTROLIG skarpe bilder, faktisk noe av det skarpeste jeg har opplevd på Blu-Ray så langt. Også følger den originale piloten av A Study in Pink med, som jeg ikke har sett ennå.

  • Anonym

    Kanskje litt utenfor, men:

    Ser «quaint»  blir oversatt med «pittoresk» i E03. Har man et bedre ord på norsk for «quaint» i denne sammenheng?

    Utdrag: —–

    SMS:
    «Any development?
     Mycroft Holmes»

    J. Watson: It’s your brother. He’s texting me now. How does he know my number?
    S. Holmes: Must be a root canal.
    J. Watson: Look, he did say … national importance.
    S. Holmes: Hmm! How quaint!
    J. Watson: What is?
    S. Holmes: You are. Queen and country.
    J. Watson: You can’t just ignore it.
    S. Holmes: I’m not ignoring it. Putting my best man onto it right now.
    J. Watson: Right, good!
    —–

    Quaint; spes. definisjon 5:
    http://en.wiktionary.org/wiki/quaint

    Picturesque:
    http://en.wiktionary.org/wiki/picturesque

    Pittoresk:
    http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok_retro.cgi?OPP=pittoresk&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j

    • I denne konteksten:
      Hmmm! Sært!  
      Hmmm! Spesielt! 
      Hmmm! Underlig!

      Om han hadde referert mer direkte til Mycroft, kanskje:
      Hmmm! Luringen! 

      Det er et ufrivillig/nedlatende kompliment, gjerne brukt om de man ikke helt forstår, eller for å ta bort andres stolthet over noe. Snobbeord.  
      Jeg ville brukt sært i denne sammenhengen. 

      Men om du bare ville påpeke det var en tabbe var det helt klart det.

      • KJ

        Nå kan også quaint bety pittoreskt.. Fra ordboka:

        quaint: adjective
        1 a quaint town: picturesque, charming, sweet, attractive, old-fashioned, old-world, cunning; pseudoarchaic olde, olde worlde. ANTONYMS ugly, modern.
        2 quaint customs: unusual, different, out of the ordinary, curious, eccentric, quirky, bizarre, whimsical, unconventional; informal offbeat. ANTONYMS normal, ordinary.

        Kanskje ville «søtt» vært en bedre måte å oversette akkurat dette på?

        • Jepp, bedre forslag, funker fint så lenge det er sagt passe nedlatende 🙂