Shift 2: Unleashed er det 17. spillet i Need For Speed-serien. NFS-navnet er droppet fra tittelen for å understreke at dette er mer sim-preget enn sine forgjengere.

Men hvem er det laget for? Det virker å henvende seg til de som liker realisme i arkadedrakt. Altså en mellomting av Gran Turismo 5 og Need For Speed: Hot Pursuit.

Dermed blir det strengt tatt verken eller, og til tross for mange kvaliteter, føles det litt kjedelig og uengasjerende. Det finnes mange alternativer på markedet som virker mer forlokkende!

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Need For Speed: Hot Pursuit!

Virker mistenkelig kjent

Spillet er lagt opp etter en mistenkelig kjent plan. Du har en karrieredel, der du må jobbe deg oppover rangstigen og vinne løp for å skaffe penger til og kjøpe stadig fetere biler.

Du starter med kjedelige kjøretøy, men selv tidlig i karrieren får du heldigvis muligheten til å kjøre virkelig kjappe biler i spesialløp.

Du kan selvsagt også kjøre online og følge venners fremgang i Autolog-systemet som ble innført med Hot Pursuit.

Spillet har ikke split-screen, men jeg savner det ikke. Skal jeg kjøre mot noen i samme rom, velger jeg uansett noe mer actionvennlig enn dette.

LES OGSÅ: Førsteinntrykket av Gran Turismo 5!

Nok av utfordringer

Kjøre- og fartsfølelsen er fin. Bilene oppfører seg troverdig. Jeg synes det er litt vanskelig å kjøre bilene med tommeltottene, så her burde man kanskje vurdere å investere i ratt og pedaler.

Jeg havner ofte i rekkverket, noe som gjør at bildet rister kraftig, blir uskarpt og mister fargene for en stund. Kniving med konkurrenter er spennende, men ved nærkontakt blir jeg hengende fast, og havner utenfor banen.

Her gjelder det altså å unngå enhver form for sammenstøt. Det øker vanskelighetsgraden, selv med styrehjelp. Liker du slike utfordringer, har Shift 2 nok av dem!

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Retroracing i Shift 2: Unleashed (Foto: Electronic Arts).
Retroracing i Shift 2: Unleashed (Foto: Electronic Arts).
Småpirk trekker ned

Det heter seg at perfeksjon ligger i detaljene. I så måte feiler Shift 2.

Omgivelser reflekteres dårlig i både vinduer og blankpolert karosseri. Folka rundt bilen på startstreken står alltid i samme formasjon. Klokka på dashbordet viser 13.02 på en nattbane.

Den irriterende stemmen i øret gjentar seg selv hele tiden. Menyspråket har noen eksempler på slurv. Småpirk, ja, men det trekker helhetsinntrykket litt ned.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av MotorStorm: Apocalypse!

En grei mellomting

I den senere tid har jeg hatt mye moro med spill som MotorStorm: Apocalypse, Need For Speed: Hot Pursuit og Split/Second. Da skjønner du kanskje at mine preferanser heller over mot rene arkadespill, og da er det ikke fritt for at Shift 2 blekner litt.

Spillet forsøker å være den streitere broren til Hot Pursuit, eller den litt morsommere nevøen til Gran Turismo og Forza Motorsport.

Vil du bruke 600 spenn på en mellomting som er helt grei?

(Spillet er testet på Xbox360, men er også tilgjengelig for PlayStation 3 og PC).

Om SPILLET

Shift 2: Unleashed

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.