South Park S13

Sesong 13, det ulykksalige tallet, byr blant annet på Michael Jackson i ei lita jentes kropp, den kjente historien om den vesle jøden som ødelegger det perfekte samfunnet på ny og f***efis sidestilt med rompefis.

Disney, legemliggjort ved en psykopatisk Mikke Mus, får på pukkelen for sin bruk av Jonas Brothers som seksuell appell rettet mot mindreåringe og Paul Watson og resten av hvalaktivistene får en hard neve rett i juvelene.

Trey Parker og Matt Stone balanserer hårfint mellom friske perspektiver på dagsaktuelle fenomener og aggressive, hånende og usmakelige angrep på enkeltpersoner og grupper.

Sterkt på smak

South Park-episodene begynner som regel med en bagatellmessig problemstilling som tar av og drar på med full gass rett inn i en ny og større sammenheng. Parker og Stone skrur det hele godt sammen, og hvis jeg bare ser på håndverket er det svært smakfullt gjort. Virkemidlene kan ved første  oppleves som usmakelige, men nei: South Park er ikke usmakelig. South Park er bare sterkt på smak.

Et speil på galskapen

Ta sisteepisoden Pee, for eksempel. For å gjøre en lang historie kort, har en bølge av urin oversvømt en fornøyelselspark og for å bevise at piss gjør folk aggressive, binder myndighetene fast ei ape i lenker og pisser den i fjeset. Den klikker selvfølgelig, piss gjør forsøksapen forbanna, case closed og apen må skytes. Slik holder Parker og Stone på, og isolert høres det jævlig og overdrevent ut.

Men i den større sammenhengen er dette bare et speil på hva som har foregått i vitenskapens og religionens navn i flere hundre år, og det skjer fortsatt.

Og Parker og Stone er blant de få som sparker skikkelig hardt mot idiotien uten å bli surpomper. De lager tvert imot hysterisk artige 22-minuttere av det.

W.T.F

WWE-episoden er også helt hysterisk, og her settes all jugingen og skrytingen i WWE  på spissen. Hva er egentlig premisset for wrestlig? Hva er greia med alle bakgrunnshistoriene?

Er wrestling egentlig noe annet, noe langt mer finkulturelt bare i en glorete og harry innpakning?

Og hva skjer når kampen for og imot hvalfangst koker ned til kampen om seertall for Whale Watch og Deadliest Catch? HER ligger Parker og Stones virkelige muskler: disse to har bransjens skarpeste blikk for satire.

Jevnt sterkt, noen flate baller

Det er få som makter å gi så herlig og treffende spark i ballesekken som South Park. Enkelte episoder er bare en fryd og en fornøyelse fordi de inneholder nok typer som politibetjent Yates i episode 9, Butter’s Bottom Bitch og motorsykkelgjengen i episode 10, The F Word.

Andre episoder, som nevnte Pee, Dances with Smurfs og Dead Celebrities, er bare slappe pasninger i forhold til resten og trekker helheten i sesong 13 ned. Men det er en klar femmer, dette her.

South Park handler alltid om noe større og viktigere, og samtidig er det SINNSSYKT underholdende (for å bruke et utskjelt ord på den rette måten).

Serien peker på samfunnets sinnsykdommer og tar rollen som narr på alvor med animasjonens kraft.

South Park sesong 13 er i salg fra 23.februar.

Trykk her for flere serieanmeldelser fra Filmpolitiet!