Brink foregår i en fjern fremtid i det som kan se ut som et skikkelig kriserammet Dubai: en enorm flytende by har kollapset fullstendig på grunn av overbefolkning, og det står mellom å overta kontrollen fra styresmaktene eller forsvare styresmaktene fra overtagelse. Hva velger du?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har pælmet en granat i stedet for å løpe raskt.

Det kuleste

Etter en stilig introvideo og valg av side, kommer noe av det kuleste: å bestemme hvordan figuren min skal se ut.

Brink har et forfriskende ansiktsfokus, og jeg synes jeg ser en inspirasjon fra Team Fortress.

De karikerte ansiktene på figurene er enormt forseggjorte, og ser ut som en blanding av Albert Uderzos tegninger og gatekarikaturer. Grafikken i mellomsekvensene og menyene er i det hele tatt lekker.

Jeg får lyst til å låse opp alle antrekkene, figurtypene og våpnene. Så fett er det.

LES: Spill, kunst og pixler!

Førsteinntrykket er skuffende

Figur og egenskap valgt, videre til valg av soldattype: soldat, sanitet, ingeniør eller spion. Helt vanlige, streite funksjoner. Sistnevnte avhører sårede motstandere for å få informasjon om motparten.

Anmeldelsen fortsetter under bildet. Trykk på bildet for en større versjon.

Brink (Foto: Valve Corporation)
Security stopper en gjeng fra Resistance på sentralstasjonen. Et yndet mål for terror. (Foto: Valve Corporation)
Brink (Foto: Valve Corporation)
Brink er fullt av bamser som denne. (Foto: Valve Corporation)

Brink gir meg en ny video som tjener som lastetid, og etter hvert er det i gang.

Mitt absolutte førsteinntrykk av spillingen i seg selv er at jeg er skuffet over at den enormt fete grafikken ikke fortsetter inn i selve spilldelen. For i det reelle spillet er grafikken sånn passe, og det vil si litt for kornete for min smak.

– Bildene du ser i denne anmeldelsen er bilder fra selve spilldesignet, videoene og menysystemet. Bilder fra den faktiske spillingen er dessverre vriene å få tak i.

ANMELDT: Ikke en B-film, men en C-film – Alien vs. Ninja

Det store, tomme landskapet rundt meg minner om en moderne flyplass ved havet med uendelige horisonter på alle kanter, og det er bare å følge de syv andre laget mitt utgjør mot det som sikkert er første mål. Noe av det siste jeg husker av tekst før det hele satte i gang, var at Brink kunne være forvirrende, og jeg er forberedt.

Jeg er likevel ikke sikker på hva som er hva av sikting, skyting og nytt magasin, og jeg tenker at dette kunne de også tatt seg tiden til å nevne i forkant. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har pælmet en granat i stedet for å løpe raskt.

Anmeldelsen fortsetter under bildet

Brink (Foto: Valve Corporation)
Snikskyttere er ikke noe å bry seg om i Brink. Bare hold deg i bevegelse, så skal du se det går bra. (Foto: Valve Corporation)
Jeg føler meg nyttig

Spillingen er rett fram: jeg skynder meg fram til moroa, ser etter motstandere med den svake røde eller blå gløden rundt og får dem vekk derifra. Jeg bør helst skyte dem helt ned, slik at de må starte fra børjan igjen. Hvis ikke kan jo en sanitetsfyr komme løpende og gjenopplive tre stykker midt i smørøyet, og da er jeg like langt.

Her og der er det saker og ting som lyser med et gult omriss, og da er det noe jeg bør stoppe opp og fikse. Sprenge en snarvei eller overta en kommandopost, for eksempel.

Brink (Foto: Valve Corporation)
Freddie Mercury er en av spillfigurene. Neida. Men hvor tøft hadde ikke det vært? (Foto: Valve Corporation)

Intuitivt og fint.

Jeg føler meg nyttig og ser at erfaringsmåleren tikker og går.

Det er erfaringspoengene mine som låser opp nye klær eller nytt utstyr, så motivasjonen min er det ingenting å si på.

Trophiene kunne jeg ikke brydd meg mindre om, det er klærne som teller.

ANMELDT: Et spill til etterfølgelse – Portal 2

Tar vekk forskjellen på flerspiller og énspiller

Historiedelen og flerspillerdelen i Brink er i praksis én og samme greie: jeg spiller sammen med andre folk i andre stuer i andre deler av verden uansett, og jeg synes det er fett. Jeg bruker som regel å gå på en smell når jeg har spilt litt historiedel og går over på flerspiller, men Brink har tatt vekk forskjellen.

Uansett spiller jeg på lag med syv andre, og jeg slipper å bli most av erfarne flerspillere siden jeg per definisjon er en flerspiller selv når spillet begynner. Tøft!

Anmeldelsen fortsetter under bildet

Brink (Foto: Valve Corporation)
Du tåler noen kuler i Brink. Fra automatvåpnene, i hvert fall. Haglene er det verre med. (Foto: Valve Corporation)
Ros for nyskaping og ris for standardløsninger

Gjentagelser blir det fort en del av, og det er kjedelig. Å måtte starte på samme suuure stedet etter å ha dødd gang på gang og løpe gjennom den samme hinderløypa gang på gang for å fortsette der jeg slapp, er IKKE FREMTIDA FOR SPILL. Det der er vi forhåpentligvis snart forbi. Takket være pliktoppfyllende sanitetsfolk slipper jeg å begynne på nytt én av tre ganger, og det er da noe.

Jeg spilte Brink på en Xbox 360, og jeg opplevde én restart av oppdrag og hakking et par ganger. Ingenting å snakke om.

Alt i alt er Brink en nokså vanlig førstepersonsskyter som uventet visker ut forskjellen mellom enkeltspiller- og flerspillermodus.

Dét, sammen med herlig grafikk i videoer og menydel skal utvikleren Splash Damage ha ros for. Trekk får de for middels grafikk og småkjipe standardløsninger i den faktiske spillutførelsen. – Her hadde det også vært mye å tjene på å gå nye veier.

Brink er i salg fra 12.5.2011, og anmeldelsen er basert på Xbox 360-versjonen. Har du kommentarer? Bruk kommentarfeltet vårt rett under her!

Trykk her for flere spillanmeldelser fra Filmpolitiet!

Om SPILLET

Brink