CANNES: Forventningene var store – og ble innfridd! Joachim Triers Oslo 31. august er et solid eksistensielt drama, med latter som befriende kontrast til de mørke undertonene.
Trier og Eskil Vogt har skrevet et smart manus om det å føle seg ensom og utilstrekkelig, med elementer som nok vil resonnere hos mange.
Trier har regissert med godt blikk for stemninger, nyanser og personkarakteristikker, og Anders Danielsen Lie gjør en imponerende sterk hovedrolle!
Oppsøker gamle venner
Filmen følger Anders (Anders Danielsen Lie) gjennom ett døgn i hovedstaden.
Han er endelig rusfri etter seks år som narkoman, og forlater institusjonen for å gå på jobbintervju.
Først oppsøker han noen gamle venner, og oppdager at hans fortid som depressiv narkoman har satt dype spor hos dem.
Kan han starte på nytt? Vil han?
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Reprise!
Kvelende trivialiteter
Denne filmen formidler svært godt hvordan Anders oppfatter tilværelsen som full av kvelende trivialiteter.
I en spesielt vellykket scene sitter han på kafé og overhører andres overfladiske samtaler om sine små og hverdagslige prøvelser.
For Anders er dette banaliteter som bare bekrefter hans følelse av at det ikke er noe å hente der ute i samfunnet.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Lukter new-wave
Jeg kjenner igjen mye av det samme stilsikre formspråket som gjorde Joachim Triers debut, Reprise, så god.
Oslo brukes som en aktiv, levende kulisse. Dette er i høyeste grad en byfilm, med både Frognerparken, Frognerbadet, Vigelandsparken og vanlige bygater som perfekt bakteppe for historiens stille, men likevel intense drama.
Det lukter fransk new-wave av dette, og filmen er da også basert på Pierre Dreu La Rochelles roman Le Feu Follet fra 1931, som Louis Malle lagde filmen Ta mitt liv av i 1963.
LES OGSÅ: Det hardeste jeg har vært med på!
Aner konturene av gammelt vennskap
Jeg liker at Trier har gjort noen uventede valg av skuespillere, akkurat som i Reprise. Hans Olav Brenner og Ingrid Olava gjør friske og troverdige figurer som et gammelt vennepar i filmens største biroller.
Spesielt Brenner imponerer i flere lange samtalesekvenser, der vi aner konturene av det gamle vennskapet mellom Anders og Thomas, men hvor langt fra hverandre de nå står.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Sår og sta figur
Det er kanskje en floskel, men Anders Danielsen Lie bærer filmen på sine skuldre i en altoverskyggende hovedrolle.
Han skaper en sår og sta figur som nekter å ta i mot sympati, og med så bunnløs selvtillit at han ikke ser for seg noen mulighet til å komme seg opp.
Dette er en prestasjon verdt å merke seg, og det er helt krise for norsk film at Danielsen Lie jobber som lege. Han burde selvsagt vært skuespiller på heltid. Kan noen bla opp gryn som matcher legelønna?
Oslo, 31. august er en verdig oppfølger til Reprise, og befester Joachim Triers posisjon som Norges mest spennende regissør. Jeg anbefaler deg en kinotur for å se hvorfor!
OBS: Filmen ble vist i programmet Un Certain Regard i Cannes. Norgespremieren er 31. august.
