Jeg så hvordan James Howlett var vitne til mordet på sin far og lærte hva han egentlig var i X-Men Origins: Wolverine. I X-Men: First Class er det først og fremst Magneto, Xavier og Mystique jeg skal lære bedre å kjenne.
’44-’62
Filmen tar meg fra de regntunge arbeidsleirene nazistene kontrollerte i Polen i 1944 til de hvite strendene i farvannet utenfor Cuba, og setter mutantenes opphav sammen med utbredelsen av kjernekraft. Samtidig påvirker mutantene historiens gang, og eskalerer den allerede kalde krigen til en nær-tredje-verdenskrig-opplevelse.
Hovedpersonene, Michael Fassbender som Magneto, James McAvoy som Xavier og Jennifer Lawrence som Mystique er alle sammen gode rollevalg, det samme gjelder for Kevin Bacon som Sebastian Shaw og January Jones som Frost.
LES: – De fordummer filmene for at amerikanerne skal forstå dem!
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
En ung Xavier, spilt av McAvoy. Når han gjør dette, tenk på noe annet!
Foto: 20th Century FoxPlankekjøring av Bacon
X-Men: First Class skildrer spesielt godt Magnetos forhistorie i arbeidsleirene og hans møte med Sebastian Shaw, denne filmens skurk, verdensvant spilt av Bacon i en rolle hvor språket må ha vært hans største utfordring.
Bacon har vel ikke hatt superkrefter siden Hollow Man.
Foto: 20th Century FoxShaw bare dukker opp fra ingensteds, og for en som ikke har X-Men-kjennskap overhodet hvis jeg ser bort fra filmene, forblir han bare enda en mutant som tilfeldigvis er veldig ond.
Filmens kuleste X-mann
Magneto derimot, forstår jeg. Han inneholder mangt og mye av både det bra og dårlige.
Fassbender er en herlig skuespiller med et stort register, og jobber for tittelen ‘kuleste x-mann’ i denne filmen.
Jerven er bare innom en snartur, men rekker likevel å lage et av filmens feteste øyeblikk på rekordtid.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Det er lett å la seg lure av Frost. Hun leser folks tanker, og det blir nok fort litt ensidig.
Foto: 20th Century FoxOppdager andre ‘raringer’
Xavier og Mystique presenteres også i X-Men: First Class, men jeg møter dem på et tidspunkt i livet hvor evnene allerede er oppdaget og hverdagskost.
Mystique er ambivalent til kreftene sine.
Foto: 20th Century FoxDet som er nytt for dem, er at de oppdager andre ‘raringer’ med krefter ikke ulik deres egne, og at de endelig har noen å henge med som de kan dele alt med.
Deres bror/søster-forhold hadde trengt mer plass, men kanskje ikke i denne typen film. Kanskje heller i en mutantsåpeserie basert på tegneserien.
Filmens klimaks
Når snøballen først begynner å rulle dukker det opp mutanter både her og der, og etter hvert kan slaget begynne. Det er dette filmen har lagt opp til fra Magneto og Shaw møttes for første gang i nazileiren, og det har den brukt to timer på.
Det er velorkestrert og storslagen action, mye takket være Magnetos krefter som i teorien kan påvirke og omforme alt som inneholder metall.
Ute på åpent hav, med ubåter, krigsskip og missiler på alle kanter, er Magneto i sitt rette miljø.
Ferskingene ødelegger tempoet
Siden dette er kampen som har vært varslet siden filmens åpningssekvens, har den vært trappet gradvis opp i en og en halv time og dabbet litt av mot slutten.
Den første timen var det moro, så kom treningssekvensene til de unge mutantrekruttene og ødela fremdriften. Det er litt ensidig at Magneto/Shaw-kampen skal være X-Men: First Class‘ begynnelse, midte og slutt og eneste kraft til å drive historien fremover.
Slutten kommer som forventet, og jeg nikker anerkjennende til øyeblikkene som utgjør veiskiller for den videre historien. Jeg sitter fortsatt og lurer på hvorfor noen mutanter er så veldig gode og hvorfor noen er så veldig onde. Uansett hvilken side de har valgt, bør de ha en grunn til det, og jeg har fortsatt lyst til å høre deres historie.
X-Men: First Class har førpremiere i dag, onsdag 1.juni 2011
Trykk her for å lese flere filmanmeldelser!