Noen ganger virker TV-serier som om de er lagd under tvang. De kan ha gode skuespillere, flotte bilder og et tema som i utgangspunktet kan være interessant – likevel fenger det ikke. Fordi de mangler noe vesentlig – en historie som vil fortelles.
Identity er en sånn TV-serie.
Greit plot
Utgangspunktet er streit nok, om ikke veldig banebrytende. Den nye identitesenheten i London-politiet spesialiserer seg på saker knytta til identitetstyveri. Enheten er uglesett av politimenn i andre avdelinger som synes den virker som et unødvendig pengesluk.
Potensialet som tydeligvis ligger i bunn er en kime til irritasjon i og med at det ferdige produktet ikke fenger mer enn det faktisk gjør.
Bedre blir det ikke når enhetsleder Martha Lawson (Keeley Hawes) ansetter den løse kanonen John Bloom (Adian Gillen) som nettopp har gjort seg ferdig med et 15 år langt spaneroppdrag der han har infiltrert den tyrkiske mafiaen så grundig at enkelte av båndene viser seg vanskelige å bryte.
Sammen med den obligatoriske dataeksperten, streberen og sjarmøren danner de ei gruppe som skal fakke skurker som utgir seg for å være noen andre enn de egentlig er, samtidig som de forsøker å finne ut om Bloom selv tilhører denne kategorien.
Les: Beavis & Butt-head er tilbake
Mellom to stoler
Det kan virke som om serieskaperne satte premissene for serien, casta dyktige skuespillere og fotografer, og så lente seg selvtilfredse tilbake før de hadde rukket å jobbe skikkelig med selve manuset.
Ikke sånn å forstå at det er totalt krise, det virker bare uinspirert – noe som fører til at jeg som seer kjapt mister engasjementet. Dialogen er i beste fall ujevn, og hverken små eller store intrigelinjer evner å forsikre meg om at jeg må se en episode til.
Hjernedøde underholdningsserier som nesten åpent setter som premiss at du må koble ut hodet for å få noen glede av produktet, kan til en viss grad komme unna med dette. Kobler du ut hodet mens du ser Identity kan du kjapt miste tråden, og kobler du det på blir mangelen på en god historie for tydelig – dermed faller serien tungt mellom to stoler.
I det hele tatt virker Identity som det motsatte av et overskuddsopplegg – noe manusforfatterne er tvunget til å skrive før de får lov til å hoppe på neste lystbetonte prosjekt.
Anmeldt: Skins s04
Visuelt vakker
Identity er uansett ikke fullstendig mislykka. Serien er tydelig og helhetlig mollstemt, noe som kombinert med vakker og dynamisk fotografering gir en visuell opplevelse som trekker opp helhetsinntrykket.
Skuespillerne er heller ikke ille. Adian Gillen, som tidligere har vist hva som bor i ham gjennom rollene som Borgermester Carcetti i The Wire og Littlefinger i Game of Thrones, spiller mystisk og potensielt skummel purk på upåklagelig vis.
Keeley Hawes (Ashes to Ashes, Spooks) spiller – som vanlig – flink politikvinne. Hun gjør det helt greit, men makter ikke å tilføre rollen det lille ekstra som vi har sett henne gjøre tidligere.
Kjemien mellom de to hovedrolleinnehaverne er ikke noe å hoppe i taket for, men det har mye å gjøre med at de blir tvunget til å fremføre enkelte dialoger som dreper troverdighet – jeg fritar Gillen og Hawes for skyld akkurat der.
Les: Ferske serier fra Comic-Con
Se heller Spooks
Potensialet som tydeligvis ligger i bunn er en kime til irritasjon i og med at det ferdige produktet ikke fenger mer enn det faktisk gjør. Jeg mister liksom aldri trua på at det skal ta seg opp, og selv om spenninga øker mot den siste av de seks episodene er det langt fra nok til å overbevise meg om at denne serien var verdt tida jeg brukte på å se den.
Identity er – på mange måter – en svakere utgave av spionserien Spooks. Begge er politidrama med en tvist satt til London, Keeley Hawes fronter begge, og de deler til en viss grad tematikk – hvem kan man stole på? Hvem er den de utgir seg for å være?
Forskjellen ligger i historiefortellinga – Spooks er inspirert, Identity er ikke det. Og det får konsekvenser.
Spooks lever i beste velgående etter ni sesonger – Identity ble kansellert etter én.
Anmeldt: Solsidan
Les flere TV-serieanmeldelser fra Filmpolitiet her
Enig? Uenig? Bruk kommentarfeltet!
