Er spill bare et medium for virkelighetsflukt, eller gir de oss kunnskap og evner som gjør oss i bedre stand til å håndtere den moderne hverdagen. Hvorvidt spill er og kan være lærerike er en klassisk diskusjon som både vekker interesse i media, forskning og blant interesserte for øvrig.

Les også: Statham kan ta over Transformers.

Spennende læring eller digitalt blodbad? (Illustrasjonsfoto: Boxcolour).
Spennende læring eller digitalt blodbad? (Illustrasjonsfoto: Boxcolour).

Barn og unge har i de siste årene fått stadig mer ammunisjon som de kan bruke mot foreldre og bekjente for å rettferdiggjøre sin hobby.

Steinkuhler og Duncan konkluderer sitt studie av læring i online-rollespill, med at spillene skaper vitenskapelige vaner og metodiske fremgangsmåter, som skoleverket for lengst har mistet grepet på.

De som er familiære med de mer tekniske diskusjonene på World of Warcraft-foraer, er vant til diskusjoner av spesialisering og taktikker, som til en større grad ligner på et vitenskapelig prosjekt enn en spilldiskusjon.

Et av de mest tradisjonelle argumentene er at spill med en flerspillerkomponent kan være med på å utivkle barns samarbeidsevner og organisasjonsevner.

Se: Det feteste fra Minecraft.

Selv om alt dette er veldig positivt, er det samtidig noe abstrakt. Ville mine foreldre vært mer entusiastisk ovenfor min spilling, hvis jeg fortalte dem at jeg utviklet min evne til å ta rasjonelle valg, ved å springe rundt med et sverd og denge løs på monster?

I denne artikkelen vil jeg istedet se nærmere på konkrete ting spill har lært meg. Med konkret mener jeg direkte fakta.

Leksjon 1: Historie

Det spill sannsynligvis har lært meg mest om er historie. Dette har både skjedd direkte gjennom skildringer av historiske hendelser, og ved at jeg senere har fordypet meg ved bruk av Wikipedia og internett generelt.

Medal of Honor og Call of Duty har lært meg hvor ulike slag fant sted og forløpet til andre verdenskrig.

Selv om filmen Redd Menig Ryan allerede hadde vekket min appetitt, var det ikke før jeg faktisk spilte mine første historiske krigsspill at jeg orket å bruke fritiden min til å lese om dette.

Anmeldelse: The Lincoln Lawyer – Overraskende og sterk krimfilm.

Også Assassin’s Creed-serien har vært behjelpelige med å fylle noen av mine kunnskapsgap fra både korsferdene og Italia i rennesansen.

Lærer og spillentusiast Magnus Sandberg har gått så langt som å ta i bruk Assassin’s Creed 2 i undervisninga.

– Jeg forteller elevene mine at de skal gå rundt i Firenze, og se på byen og alle de ulike tingene, folk du kan møte, bygg, mote og yrker. Og lage gode spørsmål. Og når de har gjort det i en time, så går de til datalabben og arbeider med å finne svarene på spørsmålene de har kommet frem til, fortalte  Magnus Sandberg til Pogled Proz Krozor under IFT Moskva 2011.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Kan dette erstatte historiefaget på skolen? (Foto: Ubisoft).
Kan dette erstatte historiefaget på skolen? Bilde fra Assassin's Creed 2 (Foto: Ubisoft).

Leksjon 2: Mytologi og religion

Min interesse for religionsfaget på skolen var relativt gjennomsnittlig, men likevel kan jeg ekstremt mye om greske guder, og obskure konsepter fra religion.

Les: Nyinnspilling av nerdeklassikern WarGames i 2013.

Spill som God of War og Titan Quest gir spilleren et direkte forhold til stoffet, og læringen blir derfor relativt enkel. Selv om fortellingene i spillene er moderne fiksjon, blir det mye enklere å lese om alle disse gudene på nett når man faktisk har møtt dem, og vet hva som kjennetegner dem.

Mye av min kunnskap kommer også fra de mer indirekte referansene. Navn på gjenstand, monster og områder i rollespill er vanligvis på en eller annen måte knyttet til et religiøst eller mytologisk verk.

I World of Warcraft finner man både et våpen som heter  “Iblis, Blade of the fallen Seraph” og området “Forge Base: Gehenna”, noe som har røtter i abrahamisk religion, altså jødedom, kristendom og islam.

Del din mening: Hva forbinder du med trendordet “casual”?

(Artikkelen fortsetter under bildet).

God of War 3. (Foto: SCEE)
Hvem vil ha Kratos som vikar i RLE-timen (Religion, livssyn og etikk)? (Foto: SCEE)
Leksjon 3: Farger og edelsteiner

Et fellestrekk for mange av mine spillentusiast-venner, er at de er særdeles gode til å beskrive gjenstander. Uten spill hadde jeg aldri sett forskjell på skarlagen-, blod- og høyrød.

Takket være Mega Man vet jeg hvordan cyan ser ut, og Anarchy Online åpnet øynene mine for den fantastiske azurblå fargen.

Les også om spillets jubileum: Anarchy Online fyller ti år!

For undervisning i edelsteiner er selvfølgelig Diablo 2 obligatorisk grunnkurspensum. Selv om jeg ikke akkurat er fast klientell hos min nærmeste smykkeforhandler, er det å kunne skille mellom en topas, safir og en ametyst kunnskap som har vist seg å være nyttigere enn jeg hadde forventet.

Dette var tre eksempler på faktaopplysninger og kunnskap jeg har tilegnet meg gjennom storspill, som primært er ment som underholdning.

Anmeldelse: Hanna – Beintøft gjennombrudd for Saoirse Ronan.

Selv om spill i størst grad har fungert som en avansert engelsklærer, valgte jeg å fokusere på de enkle og mer faktaorienterte leksjonene, som vanligvis blir overskygget av prat om samarbeidsevner og nettverksbygging.

Hva har du lært fra spill? Del dine faktakunnskaper i kommentarfeltet.

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.