Richard Ayoade er kjent som komiker og skuespiller, ikke som regissør. Submarine er hans debutfilm, og plasserer han på toppen av lista over spennende og unge filmskapere i Europa.
For meg er han kjent for sin fabelaktige rolle som den sosialt pinlige Maurice Moss i den britiske tv-serien The IT Crowd. Og ikke minst for hans arbeid med den absurde 80-tallsparodien Garth Marenghi’s Darkplace.
En film som Submarine overrasker ikke bare på grunn av sin delikate behandling av ungdomslivet, men fordi filmen forteller sin historie med en helt annen type humor enn den Ayoade har brukt tidligere.
Mørkeblått
Jeg vegrer meg litt for å sammenligne Ayoade med indiefavoritten Wes Anderson. Hovedelementene i filmene til de to ligner ikke mye på hverandre, men det gjør måten de velger å sette dysfunksjonelle mennesker i spill med omgivelsene. Begge regissørene vet at det er menneskene på lerretet som betyr noe, og bruker omgivelsene til å sette stemning på filmfortellingen.
ANMELDELSE: The Darjeeling Limited
Submarine foregår i den walisiske industribyen Swansea, uten at det forklares eksplisitt. Det trengs ikke, fordi byen og de mørkeblå omgivelsene kun er kulisser for filmens dysfunksjonelle mennesker.
Oliver Tate, spilt av Craig Roberts, sliter med å passe inn på skolen, og forsøker samtidig å hindre at foreldrenes skjøre ekteskap bryter opp. Samtidig strever han med sitt forhold til Jordana, fabelaktig spilt av Yasmine Paige.
Vi har alle vært i samme situasjon – det første kysset, den første kjærligheten og det første ligget. Submarine forteller en oppvekstskildring med et overbevisende blikk.
Mellom alt det rosenrøde Oliver opplever, ligger den kalde harde virkeligheten, den kalde byen Swansea og den harde sannheten om kjærligheten. Roberts formidler ungdomstidens usikkerhet svært overbevisende, og har sammen med Ayoade skapt noe så sjeldent som en unik filmfigur.
Filmpolitiet har intervjuet den halvt norske regissøren. Klikk for å høre Richard Ayoade snakke om filmens figurer og sine norske røtter.
[audio:https://p3.no/filmpolitiet/wp-content/uploads/2011/07/ayoade.mp3]
TOPP 5: Filmlærere – sjekk lista her
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Komisk talent
Ayoade viser flere steder i filmen til sin bakgrunn i absurd komikk, og at han har jobbet mye med dialog i serier tidligere. Dog ikke på en like seriøs måte som i Submarine.
Dette er en kald film, som tar tak i de viktigste tankene som surrer rundt i hjernen til et ungt menneske på vei inn i voksenlivet; kjærlighet, sex, livet, venner og fremtiden.
Og med ordet ‘kald’ sikter jeg til selve filmbildet og omgivelsene i filmen, menneskene er varme og levende – og de er troverdige.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Den norske filmfotografen Erik Wilson har laget musikkvideoer for både Yeah Yeah Yeahs, Vampire Weekend og Artic Monkeys. Han overrasket meg flere ganger med bildene, fargene og komposisjonen i Submarine. De flotte nærbildene av filmens hovedfigurer gav meg en sterk følelse av nærhet til Oliver Tate, samtidig viser Wilson en stilsikker tilnærming til miljøskildringene i filmen.
Når filmens scener smelter sammen med Alex Turners (vokalist og gitarist i bandet The Arctiv Monkeys) spesialkomponerte filmmusikk drar Submarine meg dypt inn i fortellingen. Dette er den beste tenåringsfilmen jeg har sett på lenge.
Filmen viser sin største svakhet når Oliver møter birollene i fortellingen. Morens tidligere kjæreste er en ‘new age’-forkynner, og er konstruert på en måte som ikke er troverdig. Hans rollefigur bryter rett og slett med de andre, han er for annerledes til å passe inn i filmens miljø.
LES OGSÅ: Horrible Bosses er ikke morsom nok!
Lun og rørende
Hovedolleinnehaver Craig Roberts er hovedgrunnen til at Submarine er en så sterk film som den er. Hans rolletolkning gikk rett i hjerterota mi; en skjør og ung mann, som møter ukjente sider av voksenlivet.
Ayoade har startet filmkarrieren med å fortelle en rørende og lun historie, Submarine er forhåpentligvis kun den første i en lang rekke filmer fra den halvt norske briten.
DEBATT: Hva betyr et terningkast?
