– Det er noe veldig unorsk med superhelter

2011 har vært et spesielt superheltår på kino. Ikke færre enn seks superheltfilmer har nådd lerretet hittil i år, og minst tre til er i produksjon, deriblant The Avengers og den nye Supermann-filmen, Man of Steel.

Felles for disse er at de er basert på amerikanske tegneserier. I Norge har vi imidlertid nesten ingen superhelter i ruter og bobler.

• Les anmeldelser: Captain America: The First Avenger, X-Men: First Class, Green Lantern, Thor, The Green Hornet, Conan The Barbarian

– Universene ble for kompliserte

Forlagssjef Dag Lønsjø i Schibsteds tegneserieavdeling forteller at markedet for superheltserier forsvant i Norge allerede på 1970-tallet:

– Universene ble for kompliserte, det var rett og slett for mange personer og for mange koblinger. Leserne måtte følge en serie over mange år for å forstå hva som foregikk, forklarer han.

Ifølge Lønsjø har det norske tegneseriemarkedet de siste ti-femten årene vært dominert av humorserier.

Frode Øverlis Pondus og Lise Myhres svartkledde Nemi er blant de mest populære tegneseriefigurene i Norge.

– Serier som viser «vanlige folk» fremfor karakterer med overmenneskelige evner, slår bedre an hos norske lesere, sier forlagssjefen.

• Les også: Muslimske superhelter i tegnefilm

Gamle helter

I USA gjorde superhelter sitt inntog allerede på 1930- og 1940-tallet.

Figuren som i dag fortsatt kan sies å være selve symbolet på superhelter er Joe Shusters og Jerry Siegels Supermann – eller Stålmannen, som han ble kalt da tegneserien først kom til Norge på 1950-tallet.

Supermann-serien ble startet i USA i 1938, og karakteren har siden dukket opp i en rekke spillefilmer, fire av dem med Christopher Reeve i hovedrollen.

På 1960-tallet fikk man blant annet Fantastic Four, The Incredible Hulk og Spiderman, som ikke bare har blitt til film, men også til

Les også: Fiasko-musikal har blitt publikum-suksess på Broadway

Mange av disse superheltene har blitt kjente og kjære figurer verden over, men det er fortsatt i USA sjangeren er mest dominerende.

• Se Bokprogrammet om tegneserier

– Fungerer bedre på kino

Ikke nok med at interessen for amerikanske tegneseriehelter har vært laber, men det finnes heller nesten ingen superhelter som er skapt i Norge.

Kristian Hellesund, redaktør for tidsskriftet Serienett, mener også at de mange personene og koblingene som etter hvert ble en del av de største superheltseriene, gjorde at det ble vanskelig å selge dem i Norge.

– Norske forlag kunne bare velge en liten andel av det som ble publisert i USA, slik at det ofte ble vanskelig for leserne å følge med på handlingen, forklarer han.

– Mange superheltfilmer fungerer veldig bra på kino. Man skulle nesten tro at det ville vært et marked for det i tegneserier også.

Hellesund mener at vi ikke kommer til å se noen store norske superhelter så lenge forlagene ikke ser økonomiske fordeler ved å satse på sjangeren.

– Vi har mange spennende historier, blant annet i norrøn mytologi, som man kunne gjort mye ut av i tegneserieformat. Men serieskapere er helt avhengig av å få økonomisk støtte, og da velger mange stripeformatet, sier han.

• Les også: Mer enn humor og nostalgi

– Mer interessert i gråsoner

– Jeg tror at den klassiske, amerikanske superhelttradisjonen er for svart og hvit for norske lesere, mener Terje Pedersen, som i mange år drev tegneseriebutikken Avalon.

– Mitt inntrykk er at nordmenn, og europeere generelt, er mer interessert i gråsonene mellom godt og ondt.

Pedersen minner om at Conan, som nå er å se på norske lerreter i Conan The Barbarian, har i mange år vært svært populær blant norske tegneserielesere.

– Conan er egentlig den klassiske anti-helten. Han gjør omtrent hva han vil hele tiden, sier Pedersen, og understreker at han ser på moral og verdier som de viktigste kjennetegnene på en ekte superhelt.

For Serienett-redaktør Kristian Hellesund ser det heller ikke ut som norske tegneserielesere lar seg fascinere av superkrefter:

– Vi foretrekker å speile oss selv i personer som vi kan kjenne oss igjen i, og det er hverdagslivet vi er mest opptatt av, sier han.

Et amerikansk fenomen

– Superheltsjangeren er et utpreget amerikansk fenomen, det er noe veldig «unorsk» med det hele, sier Kyrre Matias Goksøyr i Norsk Tegneserieforum.

Han mener at superheltserier i stor grad har vært en måte å fremheve den amerikanske drømmen på.

– Det er kanskje ikke tilfeldig at Supermann dukker opp kort tid etter depresjonen, for eksempel. Det er ikke et ideal som passer inn i Norge, forklarer Goksøyr.

– Etter annen verdenskrig har humorserier og Disney-serier vært dominerende i Norge, og når en sjanger blir dominerende, går det alltid på bekostning av andre, sier journalist og tegneserieekspert Morten Harper.

Han ser heller ikke bort fra at superheltfascinasjonen (eller mangelen på sådan) kan ha noe med det nasjonale selvbildet å gjøre:

– Superhelter har ofte blitt sett på som uttrykk for USAs stormaktambisjoner. I Norge er det ikke så mye interesse for superkrefter og eksotiske eventyr. Vi foretrekker mer jordnære karakterer, sier Harper.

– Må ta superheltene mer på alvor

Goksøyr understreker at det er forlagene, ikke serietegnerne, som tradisjonelt har eid superheltfigurene, og at gigantene Marvel og DC Comics har nesten total kontroll over sjangeren.

– Siden det allerede er vanskelig å introdusere nye figurer innenfor dette systemet, er dette nesten uoverkommelig for noen som ikke kan spille på de allerede eksisterende universene, forklarer han.

– I tillegg vil en da være i direkte konkurranse med to organisasjoner som har brukt 80 år på å bygge sjangeren.

Det er ikke lett å komme innenfor, og ifølge Goksøyr vil det i de fleste tilfellene medføre et betraktelig tap av kunstnerisk kontroll.

– Jeg tror derfor ikke at det kommer til å bli vanlig med norske superhelter, men flere norske serieskapere kunne med fordel tatt superheltene litt mer på alvor og tatt lærdom av det som er godt i dem.

• Les også: Lei av krimromaner? Prøv en hardkokt tegneserie!
• NRK Humor: 10 norske superhelter