Det er trist å se en gammel helt som Jim Carrey i rollen som Thomas Popper. Poppers Pingviner er kanskje en fin familiekomedie med en sprø tvist i bokform, men på lerretet greier ikke en gang Carrey tilføre noe av kvalitet.
…den norske dubbingen gjør alt verre.
Allerede nå må jeg presisere at jeg så filmen i norsk dubbing, og at det er den dubbede versjonen jeg anmelder, ikke originalen.
Topp 5: VHS:– Jim Carrey, jeg er deg evig takknemlig.
Anmeldelsen fortsetter under bildet av tannpussen.
En siste hilsen fra far
Thomas Popper er en hensynsløs eiendomsmegler som med sine enorme talegaver kan overbevise hvem som helst om å selge til det megalomane entreprenørselskapet han representerer. Han er skilt, underprioriterer barna sine og sliter med at hans egen far var mye borte fra ham som barn.
Og når den døende faren sender ham en siste hilsen i form av en pingvin, forandres ting. Naturlig nok.
Poppers Pingviner er en smørje av tungt parfymerte, erkekonservative familieverdier og platte manuspåfunn, der den ene overskygger den andre etter tur. Popper finner sitt kall i pingvinene og når han forvandler leiligheten sin til et slags ishotell begynner barna å like å være sammen med ham igjen. Og da fatter plutselig ekskona hans interesse for ham igjen også. Herr Popper har kanskje blitt sitt gamle jeg igjen, men i mine øyne har han mistet fullstendig det lille han hadde.
ANMELDT: Surf’’s up er en god film for alle animerte pingvin-elskere
Anmeldelsen fortsetter under bildet av en mann som akkurat har flippa.
Seks dataanimerte pingviner tar kontrollen
Jim Carrey har for meg lenge vært mannen som er fullstendig herre over filmene han er med i, med det resultat at jeg husker filmene som for eksempel ‘den Jim Carrey-filmen hvor han er innestengt i …Truman Show, var det den het!’
Det var før, det.
I denne filmen tar seks dataanimerte pingviner fra Carrey kontrollen. Hadde pingvinene vært råfestlige hadde det kanskje blitt en bedre film, men de er dessverre lagd så naturtro at de blir uinteressante.
De naturtro pingvinene snubler og biter og driter på skoene til folk – javel, men det er ikke til å småhumre av en gang.
Her har muligheten for å dataanimere ville dyr sammen med skuespillere av kjøtt og blod gått foran kvalitetssikringen av historien som skal fortelles.
ANMELDT: Burkaslasheren Hell’s Ground!
Pinlig å se på
Ved et par anledninger nikkes det til Carreys tidligere storheter, men hva hjelper det meg når han dubbes?
«Quit hitting yourself» på norsk i Poppers pingviner er pinlig å se på, og jeg mistenker at replikken ikke satt som ei kule i originalversjonen heller.
Jeg føler med Carrey og synes han ser nedfor ut. I en sekvens hvor han ser helt utslitt ut, tenker jeg umiddelbart: – Er det sånn det er med Jim nå?
Poppers pingviner blir for meg stående som uinspirert ralling fra den ekstremt familievennlige delen av filmbransjen hvor ingenting henger på greip lengre. Og den norske dubbingen gjør det bare verre.
Det kan godt hende at filmen ville dratt seg opp til to øyne på terningen i originalversjon, uten den forferdelige dubbingen. Men det får være opp til deg å avgjøre: kommentarfeltet er ditt!
