Alle vil vel henge med kompisene sine hele tiden? Da tenker jeg spesielt på den indre kjernen av kompisgjengen som består av forskjellige typer men som allikevel har noe til felles.
Bored to Death handler om en slik kompisgjeng, og i sesong 2 tar serien sine små ‘sesong 2-steg’ videre for å holde på min interesse.
Det er ikke så mye som skal til, siden Bored to Death er en serie du enten liker å se på eller gir fullstendig beng i. Jeg liker å se på den.
LES OGSÅ: Anmeldelse av Bored to Death S01
Moderne krim noir
I moderne krim noir-stil fortsetter Jonathan (Jason Schwartzman) å løse saker i sesong to: det handler aldri om liv og død, det kunne Jonathan aldri håndtert.
…sakene har en sexy sjarm med en potensiell merverdi
Men sakene har en sexy sjarm med en potensiell merverdi, og DET kan Jonathan og hans to med-sjarmører George (Ted Danson) og Ray (Zach Galifianakis) definitivt fikse – enten de vil det eller ikke.
I sesong 2 forsterkes forholdet mellom Jonathan og George og Jonathan og Ray og jeg skjønner hvor gjensidig avhengig figurene er av hverandre – et litt sjeldent, men godt syn i en TV-serie som kanskje er ment hovedsaklig for menn.
Det er i alle fall det inntrykket kona mi gir meg når jeg titter på Bored to Death hjemme i stua.
LES OGSÅ: Anmeldelse av Hangover 2 – nok en fornøyelig dagen derpå
Anmeldelsen fortsetter under bildet av serietegneren og forfatteren/privatetterforskeren.
Hipster-hjertet
Jason, Ray og George klarer å si hva de føler innvendig om om de andre på et mandig vis og slikt gir Bored to Death et slags hipster-hjerte, hvis noe slikt begrep finnes.
For eksempel liker jeg veldig godt at serietegneren Ray får suksess i sesong 2.
Slikt blir bensin for hele kompisgjengen og det drar sesongen videre på en god måte. George sliter i motbakke i magasinet sitt, men konflikten ligger hos de nye eierne i Dallas og blir derfor en fjern konflikt. George er på ett vis urørlig i jobbsammenheng – kontoret er å betrakte som en stue for ham, men sesong 2 bringer også George personlige problemer som fører ham enda tettere sammen med spesielt Jonathan.
LES OGSÅ: Anmeldelse av The Darjeeling Limited – en sjarmerende annerledesfilm
Jonathan har funnet seg godt til rette som forfatter på dagen og privatetterforsker på kvelden, og til min store glede gjør han stadig mindre av det førstnevnte og mer av det sistnevnte.
Selv om det er kult når han klinker til og gir meg noen hardkokte linjer fra sin siste roman om Harry Parker:
«In Harry’s hand the gun looked like a toy. The gun was big, but his hand was bigger.»
Dagligdags marihuanabruk
Atmosfæren av en by, og spesielt den hyggelige atmosfæren uansett hvor farlig nabolaget etter sigende er, er Bored to Deaths varemerke.
…marijuanarøykingen fremstilles som en positiv og sosialt stimulerende greie
New York og byens mest fristende sider er selvfølgelig fortsatt en del av pakka og er du fan av byen, er Bored to Death en god ambassadør.
Seriens dagligdagse fremstilling av marijuanarøyking kan sette i gang en debatt siden marijuanarøykingen fremstilles som en positiv og sosialt stimulerende greie, men har du ikke noe problem med at folk røyker seg stein ved små og store anledninger, har du en TV-date foran deg. På Blu-ray til og med, hvis du liker HD.
LES OGSÅ: Anmeldelse av Weeds sesong 5.
Anmeldelsen fortsetter under bildet av redaktøren i et ettertenksomt øyeblikk.
203 minutter er i minste laget
Sesong 2 av Bored to Death gir meg ikke de sterke følelsene eller store opplevelsene, men jeg får lyst til å ta en tur til det store eplet sammen med kona eller en venn, kjøpe meg en jakke som Ray og rusle rundt, stikke innom en bar – bestille en Bud og diskutere hvordan vi skal fikse et eller annet.
HBO sender fra seg en veldig boks-vennlig serie i forseggjort innpakning, men 203 minutter er i minste laget. Fortsatt.
Bored to Death S02 er i salg fra og med 28.9.2011
