Det originale Driver ble en umiddelbar hit da det kom på Playstation i 1999 og på PC året etter.

Det fikk flere oppfølgere, men serien sporet av med delvis mislykkede Driv3r i 2004, der altfor mye av handlingen foregikk utenfor bilen.

Nå er fokuset tilbake der det hører hjemme, nemlig på innsiden! I Driver: San Francisco er variasjonen stor, kjørefølelsen god, og innpakningen særdeles smakfull.

Det er all grunn til å sette seg bak rattet igjen!

LES OGSÅ: Anmeldelse av DiRT3!

Havner i koma

Spillet starter med at skurken Jericho, en gammel kjenning fra tidligere Driver-spill, rømmer fra purken i San Francisco.

John Tanner tar opp jakten i sin blodig tøffe Dodge Challenger, men kræsjer og havner i koma.

Han våkner tilsynelatende, og oppdager at han har fått evnen til å sveve over byen og ta over rattet i enhver bil han ser. Tanner tar i bruk sin nye evne i jakten på Jericho.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av MotorStorm: Apocalypse!

Fra bil til bil

Det blir raskt klart at Tanner i virkeligheten ligger i koma, og bare drømmer alt som skjer, ikke ulikt tv-serien Life On Mars.

Alt er lov, alt kan skje. Og jeg liker det. Denne evnen til å hoppe fra bil til bil, kalt ”shifting”, er en spennende funksjon som lar meg få mange forskjellige oppdrag, teste ulike typer kjøretøy, og til og med stoppe skurker på flukt.

Det ER gøy å hoppe til en bil lenger foran for å krasje front mot front med skurkene!

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Joda, Golden Gate-brua er med i Driver: San Francisco (Foto: Ubisoft).
Joda, Golden Gate-brua er med i Driver: San Francisco (Foto: Ubisoft).
33 mil med vei

Driver: San Francisco presenterer en flott virtuell versjon av den berømte byen, komplett med Golden Gate-brua, bratte Filbert Street, hårnålsvingene i Lombard Street og andre landemerker.

Du låser opp flere bydeler ettehvert som du spiller – og får til sammen over 33 mil med vei å kjøre på. Dette er rett og slett imponerende!

LES OGSÅ: Forhatt kopisperre på Driver: San Francisco!

Trygge fotgjengere

Byen er også befolket, i likhet med Grand Theft Auto-spillene. Forskjellen er at de rett og slett ikke lar seg kjøre ned, noe jeg liker.

Det hadde ikke passet spillets atmosfære å meie ned uskyldige mennesker, samtidig som det ville vært trist uten folk i gatene, som i flere andre sandkasse-bilspill.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Need For Speed: Hot Pursuit!

God vellyd

Et stort pluss i margen får spillet også for et særdeles smakfullt lydspor, med låter fra blant andre Aretha Franklin, Jamiroquai, Beastie Boys, DJ Shadow, Funkadelix, Primal Scream og Norges-bosatte Seasick Steve.

Vellyden fra alle biler er tatt godt vare på. Alt skal være mixet i Pinewood Studios, som ikke leker med lyd. Det høres!

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

John Tanner jages gjennom smug i Driver: San Francisco (Foto: Ubisoft).
John Tanner jages gjennom smug i Driver: San Francisco (Foto: Ubisoft).
Fartsfylt kniving

Som ethvert spill med respekt for seg selv, har Driver: San Francisco flere onlinemodus, der du kan kjempe mot andre over nettet.

Jeg har spesielt stor sans for å leke sisten med biler. Enkelt og godt!

Du kan også kjøre splitscreen med en medspiller i samme rom, alltid et godt utgangspunkt for fartsfylt kniving!

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Test Drive Unlimited 2!

Den tøffeste bilen

Driver: San Francisco er en glede å spille. Jeg liker settingen, variasjonen og utfordringsnivået.

Da overser jeg at plottet som blir fortalt ikke er den beste, og at shiftingen er en smule anstrengt sydd inn i historien.

John Tanner er fremdeles den kuleste sjåføren i den tøffeste bilen i den morsomste biljaktbyen på denne siden av Steve McQueen!

Om SPILLET

Driver: San Francisco

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.