Etter at fjorårets FIFA 11 tok et kvantesprang og lot Pro Evolution Soccer bli stående på stedet hvil som utviklingen av norsk toppfotball, har det aldri vært noe tvil; FIFA 12 er selve manifestasjonen på hva et godt sportspill bør inneholde.
ANMELDELSE: FIFA 11 – hvor ble det av PES?
Sylskarp presisjon
Vi snakker om overlegen spilleopplevelse. Hver eneste finte, bakromsløp, takling, hodeduell, avslutning, keeperredning, trekantspill, innkast, corner, dommeravgjørelse, første- og andrepress, grafikk, dynamikk (naturligvis med mer (!)) har fått sin vitamininnsprøytning siden forgjengeren.
FIFA 12 er rett og slett blitt laget med masse kjærlighet og respekt for fotballens estetikk.
Det er ikke på langt nær en billig oppdatering fra utviklerne i EA – den organiske følelsen av å spille FIFA 12 gir deg ståpels.
ANMELDELSE: NHL 12 – kvalitetssport
Eksempelvis når man ser at Tottehams Gareth Bales bua løp er identisk med waliserens egenskaper i virkeligheten, og den elendige kroppsholdningen til Manchester Uniteds Dimitar Berbatov er skildret med sylskarp presisjon.
FIFA 11s Personality+-system har blitt overført til årets versjon med eleganse.
Som sagt – mye omtanke har blitt lagt i utviklingen av FIFA 12. Og det merkes.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Tre nye funksjoner
Tre nye funksjoner har blitt lagt til på FIFA 12: presisjonsdribling, Player Impact Engine og taktisk forsvar. I praksis betyr det at det angripende laget har en fordel siden man nå har mer ro og tid til å ta Zlatan-finta og sende motstanderen i pølsebua (hva er det å ikke elske?). Player Impact Engine (ekstremt pompøs betegnelse, forresten) – som er det største tillegget på FIFA 12 – er en «fysikkmotor» som EA har utviklet i to år.
Blir du grisetaklet av Aston Villas Richard Dunne etter et fantastisk dribleraid med Real Madrids Di Maria, bruker du mye kortere tid på å restituere deg enn før. Taklinga får deg forøvrig til å sveve et par meter vertikalt. Og det ser helt nydelig og autentisk ut.
Selv om man på FIFA 12 har bedre kontroll over spillerens og lagets offensive bevegelser, bør man alltid være obs på at det forsvarende laget har fått oppgradert defensivt spill.
TOPP 5: Tøffe spacebabes – sjekk lista her
Det er ikke tut og kjør på noen som helt måte – her må du tenke sonespill, avskjæring og andrepress fra motstanderen når du er i angrep, ad taktisk forsvar.
Men igjen – presisjonsdriblingen gjør det komfortabelt å være i angrep uavhengig om du spiller med en middelmådig spiller eller Kölns Lukas Podolski.
Den som venter på noe godt…
Husk – for all del – at du må bygge opp et angrepsspill fra bunn. Kontringsspill fungerer til en viss grad i FIFA 12, men som tidligere nevnt: Dette er resultatet av når et fotballspill imiterer livet, så russisk klikk-klakk-hockey-oppbygning er det et fåtall av lag i verden som behersker. Barcelona og Manchester United er muligens de hederlige unntakene. Og det samme gjelder på FIFA 12.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ensom småbarnsfar/småbarnsmor eller med kompiser
Karrieremodusen har eksempelvis blitt ekspandert med spillere som blir misfornøyde, lønnskrav, flørting med andre lag, bedre nyhetsoppdatering i managerkalenderen, og overgangsvinduet har gjort potensielle overganger mer nervepirrende.
LES: Uncharted skulle egentlig bli fantasyspill
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Som resten av FIFA 12 har karrieremodusen gått helt ned på detaljnivå, noe som er gledelig for småbarnsfedre/småbarnsmødre som er hypp på å spille om natta og studenter uten timeplan.
Likevel – FIFA 12 inntas best med kompiser som har brennende hjerte for den runde lærkula. Og fordi AI (computeren) er den jævligste motstanderen, uansett hva.
Hva synes du om FIFA 12? Diskuter i kommentarfeltet!
