Vi har en pave kunne blitt en glitrende film om en kardinals ambivalens til å bli valgt som den katolske kirkens overhode.
Den gir et fascinerende innblikk bak kulissene i Vatikanet, forteller om den intrikate prosessen det er å velge en pave, og blir svært interessant når vinneren opplever en personlig krise.
Dessverre står filmens regissør i veien for et bedre resultat. Nanni Moretti er også en kjent skuespiller i Italia, og opptar store deler av sin egen film i en rolle som føles overflødig.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Engler & Demoner!
Får mentalt sammenbrudd
Den gamle paven dør, en ny må velges. Kardinalene samles i konklaven bak lukkede dører i Vatikanet, og den omstendelige avstemningsprosessen kan starte.
Men den overraskende vinneren, kardinal Melville (Michel Piccoli), føler seg utilstrekkelig, får mentalt sammenbrudd og rømmer fra Vatikanet.
Hele den katolske verden venter i spenning, mens Vatikanet febrilsk forsøker å dekke over den uhørte situasjonen.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Priest!
For mye Moretti
Nanni Moretti spiller en psykolog som kalles inn til Vatikanet for å snakke med den nyvalgte paven etter sammenbruddet.
Men så snart paven legger på rømmen, er det ingen bruk for ham mer. Likevel må vi både se og høre Moretti rimelig mye i resten av filmen, som om han var den viktigste figuren.
Dette er et feilgrep. Det er den nyvalgte paven som er den interessante figuren her. Jeg skulle ønske et sterkere fokus på hans historie.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Føles troverdig
Filmen er god når den viser oss hvordan toppledelsen i Vatikanstaten fungerer.
Jeg aner ikke hvor realistisk filmen er, og om Moretti og co virkelig vet hvordan ting organiseres der, men det føles i hvert fall som et troverdig innblikk i en hemmelig verden av eldgamle tradisjoner, kotymer og regler.
Filmen er best når den kommer nært innpå den nyvalgte paven og hans personlige kamp. Vi har en god film som med enkle grep kunne vært bedre.
