The Rum Diary

Frykt og avsky i Las Vegas er en fantastisk film. The Rum Diary er en slags broderfilm, siden også den er basert på en roman av Hunter S. Thompson, har Johnny Depp i hovedrollen og bruker alkohol og narkotika som sentrale elementer.

Men stemningen er annerledes. Her har paranoiaen ikke tatt helt over. Det er fremdeles igjen en kampånd i hovedfiguren.

Men hva filmen egentlig forsøker å formidle, er like uklart som morgenen etter ei fyllekule.

Ulovlige substanser

Året er 1960 og journalisten Paul Kemp (Johnny Depp) flytter til den amerikanske kolonien Puerto Rico i Karibia for å jobbe i avisa The San Juan Star.

Der forelsker han seg i vakre Chenault (Amber Heard), men hun er dessverre kona til den sleipe forretningsmannen Sanderson (Aaron Eckhart). Han drar Kemp inn i en lyssky virksomhet, samtidig som avisa viser seg å slite.

Men kanskje vil ulovlige substanser ta knekken på dem først?

LES OGSÅ: Topp 5: Johnny Depp!

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Sliten og desillusjonert

Filmen ble innspilt i Puerto Rico i 2009 og det gjør sitt til at filmens stemning sitter som limt. Tidskoloritten er også troverdig.

Jeg føler meg virkelig transportert til 1960, til en usikker tid hvor den amerikanske tilstedeværelsen på øygruppa truer med å ødelegge ennå urørte perler, mot lokalbefolkningens vilje. Stemningen er preget av store penger, liten risiko og få moralske skrupler.

Man skulle tro at Paul Kemp er opptatt nok med bare og overleve sine lange, harde, pengeløse alkonarkodager. Men han gjennomgår en langsom forvandling i løpet av filmen, fra en sliten, desillusjonert og selvdestruktiv pessimist, til sliten, desillusjonert og selvdestruktiv optimist.

Dette er Johnny Depps belønning

The Rum Diary er regissert av Bruce Robinson, som også har skrevet manuset etter Hunter S. Thompsons roman. Robinson er mest kjent for Whitnail & I fra 1987, som også mikset sterk alkohol og sort humor. Dette er hans første film siden Jennifer 8 i 1998, men han har åpenbart grepet rundt prosessen fremdeles.

Det samme gjelder Johnny Depp. Det slår meg at dette sannsynligvis er hans belønning for å slite seg igjennom alle Pirates Of the Caribbean-filmene. Jeg har en følelse av at det er filmer som dette Depp brenner mest for.

Her får han brukt flere deler av sitt spekter. Han tilfører filmen en sofistikert fornøyelighet, som gjør inntak av mistenkelige stoffer til en nesten ubehagelig fin opplevelse. Depp makter å gi Kemp et sympatisk preg, til tross for at han egentlig er en ansvarsløs rass.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Skal kanskje ikke tolkes

Hva som er den dypere meningen med filmen er opp til hver enkelt og tolke. Den formidler vel noe om kulturimperialisme, griskhet og begjær, men litt vagt.

Og så handler det om hvordan en mann finner noe å kjempe for når han trodde han var ferdig med alt. Men kanskje skal den ikke tolkes, bare oppleves.

The Rum Diary er kanskje ikke det mesterverket jeg hadde håpet på, sett i lys av slektskapet til Frykt og avsky i Las Vegas, men Depp gjør dette severdig nok!