Jeg liker å bli skremt og forvirret på kino. Jeg liker å bli satt ut og ikke helt forstå hva som er i ferd med å skje. Dream House forsøker å være en slik film.
Dessverre er den så treig at spenningen aldri tar seg opp. Det som skal være overraskelser blir litt for godt signalisert på forhånd, og når vi nærmer oss noe som ligner et klimaks, blir heller ikke det formidlet med særlig finesse, overbevisning eller dyktighet.
Derfor skuffer Dream House.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Cowboys & Aliens!
En fryktelig forbrytelse
Filmen starter med at ekteparet Will og Libby (Daniel Craig og Rachel Weisz) og deres to små døtre flytter inn i et nytt hus.
De merker at naboene virker merkelig reserverte og at noen kanskje spionerer på dem. Så kommer det for en dag at huset har vært åsted for en fryktelig forbrytelse.
Will forsøker å finne ut hva som har skjedd, men svaret er ikke helt som forventet.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Quantum of Solace!
Tungrodd og krøkkete
Filmen innfører et, skal vi si, overnaturlig element.
Dette burde introduseres som et skikkelig filmsjokk, men jeg skjønner hva som er på gang litt for tidlig til at det fungerer skikkelig. Og så behandles dette elementet litt tungrodd og krøkkete.
Her kunne filmen jaggu trengt en mer leken regi, et sterkere manus og kanskje også flinkere skuespillere.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Craig sliter
Daniel Craig og Rachel Weisz er selvfølgelig fremdeles flinke skuespillere, men de har ikke mye å spille på eller med her.
Craig sliter med å skape en fullblods figur av Will, mens Weisz blir en flat og lite spennende figur som jeg ikke får noe forhold til.
Naomi Watts har det som må være karrierens minst viktige rolle som nabo, mens Elias Koteas dukker opp som tilfeldig togpassasjer i begynnelsen, og signaliserer med all overtydelighet at han spiller en viktig rolle senere i filmen.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Fair Game!
Føles rart
Regissør Jim Sheridan kan så mye bedre enn dette. Det føles rart at mannen bak Min venstre fot og I fars navn står bak Dream House.
Trengte han pengene? Eller virket det forlokkende å få jobbe med store stjerner som Craig, Weisz og Watts? Uansett grunn, var det en dårlig avgjørelse.
Dream House blir nærmere fisk enn fugl, både som kjærlighetsdrama og overnaturlig grøsser.
