Verdens søteste pingviner er tilbake! Da animasjonsfilmen Happy Feet kom i 2006, sjarmerte pingvinen Mumble seg rett inn i hjertet mitt. Filmen om pingvinen som var annerledes og ikke passet inn var søt, koselig og til tider hysterisk morsom.
Happy Feet 2 er like koselig som den forrige, men det er lenger mellom de store latterkulene.
Anmeldelse: Happy Feet – En supersøt familiefilm!
Pingvinen som ikke kunne danse
I Happy Feet 2 stifter vi bekjentskap med Mumble og Gloria sin lille sønn Erik. Etter Mumbles strabaser i den første filmen er det nå dans og ikke bare hjertesang som er det store i Keiserpingvinland.
I den første filmen ble Mumble utstøtt fordi han ikke kunne synge. Nå er det igjen duket for problemer, når det viser seg at lille Erik ikke kan danse.
Den søte lille lodotten blir frustrert fordi han ikke har «movsa» inne og rømmer derfor fra Keiserpingvinland. Ute på egne eventyr møter han en merkelig pingvin med et fargerikt nedd – Den mektige Sven, som kan fly!
Den første Happy Feet-filmen rettet kritikk mot menneskeskapt naturkaos, det gjør Happy Feet 2 også, til en viss grad.
På grunn av global oppvarming skjer det forandringer i Antarktis. Etter at Mumble legger ut for å finne sin bortkomne sønn, oppstår det sprekker i isen som gjør veien tilbake vanskelig. Det skal vise seg at forandringene i Antarktis vil få store konsekvenser for pingvinene.
Ikke like morsom som den første
Happy Feet 2 er en skikkelig koselig familiefilm. Filmen har humor mynta på både store og små, og det er alltid bra når voksne og barn kan le like mye av samme film, om ikke av de samme tingene.
Når det er sagt, så er er ikke Happy Feet 2 like morsom som forgjengeren. Da jeg så Happy Feet første gang holdt jeg på å trille ut av kinosetet flere ganger fordi jeg lo så mye av filmens artige bifigurer.
De morsomme pingvinene Ramon og Sussebass (Lovelace på engelsk) er fortsatt med, men vies ikke like mye tid på lerretet. Dermed uteblir de store latterkulene for min del denne gangen, selv om det rykket kraftig i smilebåndet flere ganger.
Jeg så filmen med norske stemmer og det er mulig noe av humoren forsvant i oversettelsen. Det er det imidlertid litt vanskelig for meg å si noe om, siden jeg ikke har sett den første filmen på norsk.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet).
Flott animasjon
Animasjonen i Happy Feet 2 er det ingenting å utsette på. Det antarktiske landskapet ser fantastisk ut. Hver minste lille iskrystall er så flott animert at jeg lar meg imponere.
Den luftige fjærdrakten til de små pingvinungene ser så myk og god ut at jeg får ekstremt lyst til å skaffe meg en liten pingvin som kosedyr. De voksne keiserpingvinene er staselige og flotte å se på.
Jeg så Happy Feet 2 i 3D, og synes dette fungerte godt. Filmen kaster ikke elementer mot skjermen på det irriterende viset mange 3D-filmer gjør, men utnytter 3D-effekten på en god måte som fremhever den fine animasjonen.
Anmeldelse: Nissene over skog og hei – Bedre enn Nissene på låven!
En hyggelig familiefilm
Selv om Happy Feet 2 ikke når helt opp på samme latternivå som forgjengeren, vil jeg likevel anbefale filmen for familier som er ute etter god kinohygge.
Filmens fine musikk og stilige dansenumre fikk det til å rykke i rockefoten. I løpet av Happy Feet 2 ble jeg både rørt og underholdt, og jeg gikk ut av kinosalen med et smil om munnen.
