Julens kinofilmer er anmeldt!

Alvin og gjengen 3

Denne treeren er en grøssende dårlig barnefilm, som satser på dum, teit og manisk humor fremfor å fortelle en god historie.
Jeg tok meg i å ønske at filmen skulle fremskaffe en jordfreser som kunne mose over de irriterende digitale ekornene, gjerne fulgt av en saftig blodsprut. Da kunne jeg kanskje anbefalt filmen til et knippe syke sjeler. Men slik den er nå, bør den ikke sees av noen.
Les hele anmeldelsen!

Arriettas hemmelige verden

Dette er et deilig tilbakelent eventyr, animert med sans for stemninger og med et svært aktivt lydspor som suger meg inn i handlingen.
De emosjonelle aspektene behandles litt klønete, noe som kanskje skyldes kulturelle forskjeller i måten det lages film på i Japan kontra vesten.
Men Arriettas hemmelige verden er likevel julas beste film for barn i absolutt alle aldre!
Les hele anmeldelsen!

The Girl With The Dragon Tattoo

The Girl With The Dragon Tattoo er nok en kvalitetsfilm fra David Fincher, som ikke ser ut til å være i stand til å lage dårlig film.

Den tar tak i et råmateriale som jeg opplevde som middels godt, og gjør det til en bedre filmopplevelse.

Miljøskildringen er upåklagelig svensk, og alle nordmenn som elsker at Norge blir nevnt i enhver internasjonal sammenheng, får sitt, også.

Les hele anmeldelsen!

Hysteria

Denne britiske filmen forteller om hvordan en ung lege ramler over en spesiell legepraksis, som i sin tur inspirerer ham til å oppfinne vibratoren.
Både Hugh Dancy og Maggie Gyllenhaal spiller fortryllende i sine roller, og er en fryd å følge mot det uungåelige klimakset. Det føles kanskje ikke som et realistisk drama, dette, men filmen er absolutt severdig.
Les hele anmeldelsen!

Møte i Toscana

Denne filmen lar seg lett forklare: ei dame og en mann kjører rundt i Toscana på de mest romantiske stedene Italia har å by på mens de snakker hverdagsfilosofi og er triste og desillusjonerte.
Ikke ulikt en av årets beste filmer – Blue Valentine – egentlig, bare mye kjedeligere.
Jeg skjønner ikke hvorfor voksne folk skal ta til takke med slikt? Det er jo, som William Shimells figur James Miller sier i filmen: – Det viktigste i livet er å kose seg og ha det gøy.
Da kan jeg oppfordre deg å se en annen film i julen.
Les hele anmeldelsen!

Nader og Simin – Et brudd

Nader og Simin – Et brudd er en film som både provoserer og beveger, med solid skuespill og effektiv regi av en komplisert historie. Jeg syntes nok ikke at den var like interessant og medrivende hele tiden, men de dramatiske hverdagsomstendighetene tar seg kraftig opp siste halvdel, og gjør dette til en film jeg kommer til å huske!
Les hele anmeldelsen!

Simon og eiketrærne

Simon og eiketrærne er en vakkert filmet oppvekstskildring fra Sverige.
Skuespillerne er flinke, tidskoloritten imponerende og den har enkeltsekvenser med utmerket dramatikk. Jeg liker filmen, selv om det kan være litt vanskelig å se det store poenget med historien.
Manuset er basert på en bok av Marianne Fredriksson som mange har lest og likt, men jeg undres om en del har gått tapt i overgangen fra bok til film. Det føles slik.
Historien fisler ut i stedet for å avslutte med et smell og når det var over, undret jeg litt på hvorfor denne historien ble fortalt meg. Var den egentlig så spesiell?
Les hele anmeldelsen!

Sherlock Holmes: A Game Of Shadows

Sherlock Holmes: A Game Of Shadows er en slags 1800-talls James Bond, filmet med Matrix-effekter.
Robert Downey Jr. leker seg igjennom en tullete historie, og resultatet er underholdende, men bare så lenge filmen varer. Etterpå er alt glemt.
Den vil heller ikke gi gjenklang i filmhistorisk sammenheng, men er du ute etter actionunderholdning blott til lyst, vil denne filmen kunne gi deg effektiv tilfredsstillelse.
Les hele anmeldelsen!