Varg Veum er tilbake i Bergen, med Bryggen, buekorps, og byens maktelite i fokus.
Regissør og co-manusforfatter Erik Richter Strand har tatt byen godt i bruk som kulisse, og gjort De døde har det godt til en av de mest bergenske av Varg Veum-filmene.
Men historien føles for svak. Den river meg ikke med. Og den inneholder litt for mye svakt skuespill i de mindre rollene.
LES OGSÅ: Flere anmeldelser av Varg Veum-filmer!
Bergens maktelite
En ung asyljente blir funnet druknet i Vågen midt i Bergen sentrum, men Veum føler noe er galt med obduksjonsrapporten.
Han var nemlig til stede da jenta falt i vannet og forsvant – et helt annet sted.
Veum begynner å pirke i en sak som skal vise seg å ha forgreninger til både byens maktelite, buekorps og hans egen samboer Karin (Lene Nystrøm).
LES OGSÅ: Topp 5: Krimhelter!
Kald kjærlighet
Et av problemene her, er at Lene Nystrøm er så mye med som hun er.
Jeg har ikke noe i mot Nystrøm spesielt, men samboerforholdet mellom Varg og Karin må være et av de kaldeste som er festet til norsk film.
Seim og Nystrøm får det ikke til. På intet tidspunkt kan jeg tro på at disse menneskene faktisk har et liv sammen, og føler noe for hverandre. Selv en kosescene virker anstrengt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Veum med superkrefter?
Noen logiske brister plager meg, som at Veum brekker noen ribbein i et spektakulært fall, men er i full vigør etter litt kos. Har Veum utviklet selvhelende superkrefter?
Og etter årevis som privatdetektiv i Bergen sentrum er han likevel tydeligvis ukjent med byens råtne muskelmenn.
Og kan vi tro på at byens maktelite har en hemmelig klubb som både en NAV-sjef og en patolog på sykehuset har tilgang til?
LES OGSÅ: Slik lages en norsk actionfilm!
Levende kulisse
Ikke alt henger like godt på greip i Varg Veum – De døde har det godt.
Den er altså fin hver gang Bergen brukes som aktiv og levende kulisse, men ikke fullt så fin hver gang det skal skje noe kriminelt der.
Og så er noen av skuespillerne litt mindre talentfulle. Jeg nevner ingen navn, men Trond Espen Seim, Bjørn Floberg og Jørgen Langhelle spiller i alle fall rollene sine relativt godt.
