Advarsel – her kommer jeg med en påstand: Alle historiedrevne spill handler om kataklysmiske eller verdensendrende krefter som truer helten eller hans nærmiljø.

Det er en kraftig generalisering, men ikke så langt fra sannheten om du velger å grave litt.

Spill som tar utgangspunkt i mer hverdagslige problemstillinger er mer sjeldent, Catherine plasserer kjærlighet og troskap i sentrum av sin fortelling.

For ordens skyld; hovedpersonen Vincent syns at tanken på ekteskap (som er det sentrale motivet i spillet) kan fortone seg som armageddon.

Deilig galskap

Vincent er en ‘salaryman‘, en japansk kontorrotte. Han er kjæreste med Katherine, som en dag begynner å tenke at giftermål er tingen. Vincent får på sin side intense mareritt.

Det hele blir enda mer komplisert når Vincent møter den smellvakre Catherine (med C, ikke med K). Han draes mellom de to, hva skal han velge?

ANMELDT: Resident Evil: Revelations – malplassert spillgrøss

Spillet er delt i to, med en dagtidmodus hvor vår kjærlighetshelt må sende tekstmeldinger til sine to kvinner. Alt mens han sitter i baren ‘Stray Sheep’. Om natten må Vincent klatre opp igjennom skjærsilden, bokstavelig talt.

Om natten er Catherine et smart plattformspill, hvor spillfiguren må komme seg til toppen av en lang og komplisert trapp. På toppen av hver trapp venter en plattform befolket av andre menn med samme problem, men Vincent ser ikke mennesker – han ser sauer. For en slående symbolikk.

Det er herlig å stadig bli overrasket over galskapen og kreativiteten som ligger bak et spill som dette. Virkelighetsnære situasjoner og problemstillinger er ingen hindring for god underholdning.

Valgets kval

Vekslingen mellom dag og natt gir stor variasjon i spillopplevelsen. Trappeklateringen på nattetid høres kanskje enkelt ut, men vanskelighetsgraden gjør at du virkelig får føle på stresset.

Alt dette symboliserer det klassiske (klisjefulle) bildet av ekteskapet som et fengsel. I alle fall er det slik det begynner.

På slutten av hvert nattbrett blir du stilt ovenfor en problemstilling, for eksempel: «Er ekteskap en positiv eller negativ ting?». Etter hvert tok brukte jeg mer og mer tid på å tenke igjennom valgene, måten du kommuniserer med Katherine/Catherine vil påvirke forholdet mellom dere.

ANMELDT: Chronicle – spillvill filmhistorie

Det er flere alternative avslutninger på historien, og dine valg spiller inn på dette.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

Catherine. (Foto: Altus)
Klarer du ikke å klarte fort nok opp den lange trappen, vil dine verste mareritt ta deg igjen i denalternative skjærsilden i 'Catherine'. (Foto: Atlus)

Japansk populærkultur er eksplisitt. En tur på en av Tokyo sine mange undergrunnslinjer vil eksponere deg for et publikum som leser alt fra uskyldig manga til hentai (japansk tegneseriepornografi).

Dette gjenspeiler seg også i Catherine, som i likhet med utvikleren Atlus sine andre spillprosjekter (Persona) vender seg mot et alternativt (voksent) spillpublikum.

Figurene er eksplisitte på den måten at de ikke er særlig dype. Mens historien er noe mange kan kjenne seg igjen i, og vil få mange til å tenke over sine egne forhold, klarer jeg ikke å identifisere meg med Vincent. Han er en ekstremt overfladisk person.

Ujevnt fortalt

Catherine - Love is over. (Foto: Atlus)
I 'Catherine' er ikke spillet 'Game over' om du taper, det er: 'Love is over'. (Foto: Atlus)

Denne persontypen er ikke uvanlig i japansk anime, men blir til et hinder for min opplevelse av spillet. Det samme er rytmen i fortellinga.

Selv om du kan styre retningen på mye av fortellingen må du forberede deg på lange mellomsekvenser, og mye henging i baren ‘Stray Sheep’. Rett og slett litt for mye dødtid. Jeg er alltid opptatt av å kunne ta del i spillfortellingen, det er ikke nok å bare bli fortalt.

DEBATT: Hva betyr et terningkast?

Publikum er klar for spill som dette

Det er godt å spille et spill som lar figurene hente motivasjon fra realistiske situasjoner. Catherine sitt problem er at figurene og holdningene deres ikke er det.

Jeg etterlyser kanskje et spill som i enda større grad tar dette på alvor – nå er det to år siden Heavy Rain kom ut (kåret av meg til årets spill i 2010), og jeg vet at spillpublikummet mer enn noensinne er interessert i akkurat dette.

ANMELDELSE: Heavy Rain – et spill uten sidestykke

Catherine stiller i en helt egen klasse, og jeg har vanskelig for å sammenligne det med andre spill. Om det er noe som pirrer din nysgjerrighet, løp og kjøp.

Vil du ha flere spill som Catherine? Sleng inn din mening i kommentarfeltet under.

Om SPILLET

Catherine