Prologen i L5 forteller at jorda på et tidspunkt ble fullstendig utarmet og at en en internasjonal ekspedisjon bestående av 40 menn og kvinner bemannet Argo – det største romskipet noensinne bygd – for å finne en ny planet for menneskeheten. Når prologen avsluttes, nærmer Argo seg jorda etter mislykket søk.
Dette er begynnelsen på en ny og uavhengig nettserie hvor første espisode ble gjort tilgjengelig i går.
L5 er finansiert av mange små og store bidrag fra sci-fi-fans over hele verden. Serien er derfor uavhengig produsert, og regien og historien er ved Stanley Von Medvey og Tom Ptasinski – relativt ferske navn i seriebransjen men ihuga sci-fi-fans.
Og de øvrige sci-fi-fanatikerne der ute behøver ikke sitte på gjerdet og lure: første episode er verdt å se.
– ‘La oss gå og lage en ny, stor sci-fi-serie’ | Iron Sky-regissør Timo Vuorensola
Kjærlighet til rom-maskineri
Spesialeffektene holder jevnt over høy kvalitet – noen sekvenser er rett ut nydelige.
L5 har fokus på hjemkomsten til jorden og mysteriet som venter der.
L5 er både intim og storslagen, med en tydelig kjærlighet til rom-maskineri og futuristisk arkitektur.
Skuespilleriet er helt greit. På 25 minutter får jeg ikke anledning til å gjøre meg særlig kjent med noen andre enn Argos HAL 9000 – skipsmaskinen Clarke (Joel Thompson) – og skipets kaptein, Dr. Richard Adams (Will Finson).
Så bruker da heller ikke L5 tiden sin på å gjøre meg kjent med figurene i serien – den har fokus på hjemkomsten til jorden og mysteriet som venter der.
Her er slipptraileren for L5:
Basert på virkelighetens romkolonier
Den massive og fantasifulle skildringen av L5-kolonien – jordas utpost som Argo ankommer – er basert på virkelighetens O’Neill-kolonier som har vært prosjektert siden syttitallet.
Den gode gamle visjonære og teknisk bevisste delen av sjangeren lever fortsatt i beste velgående.
Regissør Von Medvey har studert astrofysikk og jobbet for NASA, men har siden skiftet beite til konseptkunst og regi. Det at det er basert på faktiske skisser og planer gjør det ikke mindre imponerende, tvert imot – jeg brukte nokså lang tid på å fatte hva det var jeg så, og det liker jeg. Da betyr det at jeg ikke har sett lignende før.
Det er godt å se at den gode gamle visjonære og teknisk bevisste delen av sjangeren fortsatt lever i beste velgående gjennom uavhengige filmskapere.
Trygt og kjent blir ukjent og fremmed
Avslutningssekvensen lar meg sitte igjen med et sug etter å se mer, og jeg digger at det faktisk er hjemkomsten til jorda – ankomsten til det som skulle vært trygt og kjent, men som opptrer som ukjent og fremmed – som er så fascinerende.
Hva skjer så? Jo, de 28 norske kronene du donerer for å få se første episode går direkte til finansieringen av neste episode. Er du sci-fi-fan, er dette å anbefale.
Har du kommentarer eller spørsmål til artikkelen? Føl deg som hjemme i kommentarfeltet under! Og del gjerne saken på nett for å spre det gode sci-fi-budskap!
– En dritglad fest av en film | Iron Sky
– En kombinasjon av flere klassikere | Moon
– Sci-fi er verdens beste sjanger! | Monsters-regissør Gareth Edwards