Maktens menn kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Akkurat idet vi er vitner til republikanernes pussige nominasjonsturné gjennom USA, kommer en film som viser hvordan en slik prosess kan foregå i kulissene.
Det er et godt drama, med noen interessante figurer, og et dilemma i bunn som er like vanskelig som det er forståelig.
Den sterke nerven uteblir kanskje, og jeg har følelsen av å ha sett sterkere politiske filmer enn dette, men Maktens menn føles likevel som rett film til rett tid.
Kastes inn i malstrøm
Stephen Meyers (Ryan Gosling) jobber i teamet til guvernør Mike Morris (George Clooney), som vil bli demokratenes neste presidentkandidat.
Meyers er hellig overbevist om at Morris er rett mann for toppjobben i Det hvite hus, men så dukker det opp informasjon som ryster hans oppfatning av sjefen.
Dermed blir Meyers kastet inn i en malstrøm av hemmelige strategier og agendaer.
Fremstår som drømmekandidaten
Det som gjør dilemmaet så stort, er at Morris fremstår som selve drømmekandidaten til presidentvalget.
George Clooneys politiske ståsted er godt kjent, og det er ingen tvil om at Morris innehar alle de meningene og egenskapene Clooney gjerne ønsker at en presidentkandidat skal ha.
Derfor er det desto vanskeligere for Meyers å avgjøre hva han egentlig skal gjøre med informasjonen han snubler over. Dette sies ikke rett ut, men vi forstår av Goslings gode skuespill at figuren hans har, bokstavelig talt, valgets kvaler.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Kvalitetsskuespillere i alle roller
George Clooney har co-skrevet manuset, basert på et teaterstykke av Beau Willimon, og han regisserer også filmen med stødig autoritet. Clooney regisserer filmen med stødig autoritet.
Dette er kanskje ikke filmen for spenstige formgrep, dramatikken formidles via virkelighetsnære og troverdige situasjoner.
Filmen er fylt opp av kvalitetsskuespillere. Foruten Gosling og Clooney, finner vi gode navn som Philip Seymour Hoffman, Evan Rachel Wood og Paul Giamatti i andre viktige roller. Dette er god kvalitetssikring!
Liten spenningsfølelse
Den helt store spenningsfølelsen får jeg nok ikke av Maktens menn. Dramatikken bygges ikke opp til et stort klimaks, og en alvorlig hendelse i filmens siste del får mistenkelig få konsekvenser.
Likevel ser vi at Goslings rollefigur gjør valg som det går an å forstå ut i fra omstendighetene.
Jeg lurer på om Romney, Santorum, Gingrich og Paul også har slike folk i kulissene?
