I Am Alive. (Foto: Ubisoft).

Hva gjør du når den verdenen du lever i blir fullstendig ødelagt og sivilisasjonen slik du kjenner den går til grunne?

Hva er du villig til å gjøre for å overleve? Vil du ofre andres liv for ditt eget, eller vil du gå ut av din vei for å hjelpe fremmede?

Spørsmål som dette prøver overlevelsesspillet I Am Alive å svare på.

Les også: Sniktitt på Mass Effect 3!

Postapokalyptisk overlevelse

I Am Alive er et prosjekt jeg har fulgt med på lenge. Allerede i 2008 presenterte Ubisoft spillet med en trailer under E3-messa i Los Angeles.

Traileren viste oss en postapokalyptisk verden, der en fyr som heter Adam gjør det han kan for å overleve. Jeg synes klippet virket såpass interessant at jeg begynte å glede meg til spillet.

Etter flere utsettelser og skifte av utvikler fra Darkworks til Ubisoft Shanghai, fikk spillet for et par uker siden endelig en lanseringsdato. 7. mars slippes I Am Alive for Xbox Live Arcade. Spillet blir også tilgjengelig i PSN Store iløpet av våren.

Jeg har fått en sniktitt på spillet allerede, og så langt kan jeg si at I Am Alive helt klart er et interessant spill. Det er likevel en del rusk å sette fingeren på i denne spillopplevelsen.

Tøff, navnløs spillfigur

Spillet finner sted i den fiktive amerikanske byen Haventon, som er lagt i grus. Vi vet ikke akkurat hva det var som ødela verden, men vi hører om ettervirkninger som jordskjelv og stormer.

Det er omtrent et år siden «hendelsen», men enda ligger skyen av giftig støv tett over byen.

Mannen Adam, som vi møtte i traileren fra 2008, er borte. Figuren vi spiller med er isteden en mann vi ikke vet navnet på. Denne fyren ser tøffere ut enn den dresskledde Adam. Jeg tror på at dette er en fyr som ville klart å overleve i en postapokalyptisk verden.

Denne mannen var bortreist da hendelsen tok sted og han har brukt et år på å gå tilbake til hjembyen, der han håper på å finne kona og datteren sin i live.

Les også: Journey er ferdig – Kan bli en helt spesiell spillopplevelse.

I september i fjor slapp Ubisoft en trailer som introduserer den nye fyren. Se traileren her!

Gir inntrykk av valgmuligheter

Når spillet starter er du utstyrt med klatreutstyr og en tom pistol. I Am Alive er ikke et spill der det er om å gjøre å skyte flest fiender, snarere tvert imot.

Haventon er full av mennesker som virker truende. Noen er bare redde og overgir seg raskt, eller lar deg gå videre på din vei om du er forsiktig, mens andre kjører en stil der bare de sterkeste overlever.

Etter hvert får du tak i en machete og ei kule eller to, og du må velge hvilke våpen du skal bruke når, eller om du skal bruke våpen i det hele tatt.

For å finne ut hva som er rett er er det prøving og feiling som gjelder.

Dermed skulle en kanskje tro at du har mulighet til å velge hvilken spillestil du ønsker å ha, litt på samme måte som i Deus Ex: Human Revolution. Det hadde gitt spillopplevelsen et ekstra lag, men dette er dessverre ikke tilfelle i I Am Alive.

Det er en riktig og gal fremgangsmåte i hver situasjon, og det er på forhånd bestemt hvilken tilnærming til fienden du skal bruke.

For å finne ut hva som er rett er er det prøving og feiling som gjelder, men du har kun et visst antall forsøk på deg. Du kan ikke lagre når du vil i I Am Alive og du har ikke uendelig antall «liv», eller forsøk på å komme deg videre i spillet.

Hver gang du kommer til et lagringspunkt får du tre nye liv å rutte med. Når disse er brukt opp må du begynne på starten av kapittelet du er i når du dør.

En litt sliten navnløs overlevende i I Am Alive. (Foto: Ubisoft).

Ikke sløs med kulene!

De få kulene du får i spillet er ekstremt dyrebare. Hvis du bruker opp ei kule på feil person, kan det gi deg problemer senere i spillet.

Jeg kom i en situasjon der jeg skjøt en fiende istedenfor å dytte ham utfor et stup. Litt senere kom jeg til et punkt der det var umulig å overleve uten å skyte. Dermed måtte jeg starte kapittelet helt på nytt.

Jeg er for høy vanskelighetsgrad i spill, men når konseptet med prøving og feiling gjør at du mister såpass mye fremgang i et spill, blir det er mer irriterende enn utfordrende.

Spillet har to forskjellige modi, «Normal» og «Survivor». Forskjellen er at i normal-modus er det mer ressurser og ammunisjon du kan plukke opp i omgivelsene. I Survival-modus er det færre ressurser og du får ingen nye forsøk når du kommer til et lagringspunkt.

Utholdenhet er viktig

Spillopplevelsen i I Am Alive baseres på hvor utholdende figuren din er. Øverst på skjermen har du en stamina- og helsemåler. Det sier seg selv at det lønner seg å holde helsemåleren full, men stamina (utholdenhet) er det som er viktigst i I Am Alive.

Når du anstrenger deg, som når du løper eller klatrer, tømmes staminamåleren. Når du går helt tom for stamina, blir du utslitt og da går det dårlig for deg.

Siden verdenen du befinner deg i er et totalvrak må du forsere en rekke hindringer for å komme deg fra a til b. En stor del av spillopplevelsen går med til å klatre på ødelagte bygninger, og når du klatrer bruker du mye stamina.

Når måleren er tom har du én siste kraftanstrengelse til rådighet, men hvis du ikke kommer deg opp på trygg grunn med dine siste krefter vil du falle ned og dø.

Jeg ble litt svett i trøya et par ganger mens jeg klatra høyt oppover svære skyskrapere.

Med din siste kraftanstrengelse har du omtrent ti sekunder på deg til å komme deg i sikkerhet. Vanligvis fylles staminamåleren opp igjen når du får deg en pustepause, men når du tar i et krafttak tar du samtidig et jafs av staminakapasiteten din.

Du får da mindre energi til klatring og løping helt til du spiser noe, bruker en innhalator eller andre hjelpemidler som oppretter staminakapasiteten igjen.

Det kan gå lang tid mellom hver gang du finner slike ressurser, slik at du til tider må klare deg med svært lite stamina over lengre tid.

Når du kommer til deler av byen med mye støv vil staminamåleren tømmes automatisk helt til du dør. Støvet er giftig og det gjelder derfor å finne noe å klatre opp på slik at du kommer over støvskyen.

Dette byr på en ekstra utfordring og spenningen i spillet stiger. Jeg ble litt svett i trøya et par ganger mens jeg klatra høyt oppover svære skyskrapere.

Når staminanivået ditt er lavt kommer det dramatisk musikk, som sikkert er ment for å stresse deg. Siden det går så lang tid mellom hver gang du får gjenopprettet utholdenheten din hundre prosent, spilles denne musikken i lange perioder, og det blir til slutt mer slitsomt, enn stressende og dramatisk.

Spillanmeldelse: Catherine – Bryllup eller evig ungkar? Det er spørsmålet.

(Sniktitten fortsetter under bildet).

Du har ikke lyst til å falle ned herfra. (Foto: Ubisoft).

Vakkert å se på

I Am Alive er estetisk flott å se på. Spillet har en grovkornet og skitten grafikk med farger kun fra den gråbrune og sort-hvite paletten.

Nedraste bygninger, fallene broer og annen ødeleggelse ligger badet i solskinn gjennom et teppe av støv. Dette støvteppet og gjenskinnet fra sola gjør det til tider svært vanskelig å se, men det gir også spillet en spesiell stemning.

Grått kan likevel bli kjedelig i lengden og at jeg er usikker på om jeg vil gå lei av grafikken eller ikke.

Spillet styrer meg i den retningen det vil jeg skal gå.

En lukket spillverden

I spillet har du et kart over byen, som oppdateres etter hvor du beveger deg. Når du møter på hindringer som gjør det umulig for deg å komme forbi markeres dette med rød tusj i kartet, slik at du lett kan finne riktig vei senere.

Når du åpner kartet ser det ut som om du har en åpen spillverden til rådighet, men virkeligheten er en ganske annen.

Med sine ødelagte og forlatte bygninger er Haventon en spennende by å utforske. Ut i fra det jeg opplevde i sniktitten virker det imidlertid som om jeg ikke får lov til å gjøre akkurat det.

Gjennom hvilke elementer og gjenstander jeg for lov å samhandle med, styrer spillet meg i den retningen det vil jeg skal gå.

Hvorfor jeg kan klatre opp på én søppelkasse, men ikke en annen, eller klatre over ett gjerde, men ikke et annet, er for meg uforståelig og ekstremt irriterende.

Etterhvert som du utforsker byen blir kartet ditt fullt av røde streker som viser dine begrensninger.

I Am Alive har en spesiell estetikk. Se bilder fra spillet her! (Sniktitten fortsetter under bildene).

Jeg vil gjerne utforske mer i I Am Alive. (Foto: Ubisoft).
Grått er fargen som går igjen i spillet. (Foto: Ubisoft).

Sola som bryter gjennom støvet gir et spesielt uttrykk. (Foto: Ubisoft).

Jeg håper I Am Alive blir den gode spillopplevelsen det har potensiale til være.

Har potensiale

Jeg er både positivt overrasket og skuffet over denne sniktitten på I Am Alive. Mitt største problem er at spillet gir inntrykk av at du har frihet og valgmuligheter i hvordan du spiller på.

Jeg føler meg derfor litt lurt, og det er selvsagt ikke en god følelse. Dette er imidlertid kun et førsteinntrykk og jeg venter med å komme med en endelig dom til jeg har testet det ferdige spillet.

For det er noe interessant på gang her. Spillet virker sterkt inspirert av Cormac McCarthys The Road, og jeg er spent på hvor handlingen i spillet tar meg.

Hvis spillet har en sterk og god historie, kan jeg kanskje se mellom fingrene på det jeg mener spillet mangler, og jeg håper I Am Alive blir den gode spillopplevelsen det har potensiale til være.

Hva synes du om I Am Alive? Si din mening i kommentarfeltet!