90-tallets strategiklassikker Syndicate er tilbake i ny drakt, denne gangen som et førstepersons skytespill. Syndicate anno 2012 er tidvis actionfylt og underholdende, tidvis monotont og kjedelig.

Flerspillerdelen på nett er spillets sterkeste kort, og det er her Syndicate virkelig kommer til sin rett.

Syndicate er mitt drømmeprosjekt å få jobbe med. Les intervju med spillutvikler Roger Mattson her!

Avansert teknologi i hjernen

Året er 2069, en fremtid der folk har en chip i hjernen som brukes til å kommunisere med og som gir full tilgang til blant annet internett til enhver tid.

Dette er en dystopisk fremtid der verdens nasjoner ikke lenger er relevante. Nå er det store konsern som kontrollerer verden og kniver om makten med hverandre.

Industriell spionasje er viktig for å holde seg på topp, og de massive korporasjonene har alle agenter som har som mål å eliminere de andre selskapene.

De mange agentene har selvsagt mer avansert teknologi stappet inn i hjernen enn den jevne mannen i gata, noe som gjør at de kan hacke seg inn og ta kontroll over mikrobrikkene plantet i hjernebarken på andre.

Blåser i historien

I spillet tar du rollen som Miles Kilo, en agent for selskapet EuroCorp. Du har EuroCorps nyeste chip DART 6 innplantet i hodet, og du er dermed den beste agenten på markedet. Et annet selskap ligger imidlertid hakk i hæl med å utvikle ny teknologi. Det kan EuroCorp selvsagt ikke tillate.

Dermed bærer det ut på oppdrag. Hva som så skjer, helt nøyaktig, har jeg ikke kål på. For historien er så lite engasjerende at jeg fort falt av lasset. Jeg skulle drepe en fyr, stjele noe greier, ta en chip – jeg kunne ikke brydd meg mindre.

Kilo er stum som en østers og de andre figurene i spillet er blasse og uinteressante. Jeg prøver, men klarer ikke å bygge opp noen empati for dem.

Jeg bryr meg ikke om figurene eller historien i Syndicate. (Foto: Electronics Art).
Heftige actionsekvenser

Det er helt klart at Starbreeze Studios ikke la stor vekt på historien da de lagde Syndicate. Actiondelen av spillet har de imidlertid jobbet hardt med.

Det er i de heftige actionsekvensene Syndicate er på sitt beste. Alt er tilrettelagt for at du skal få en variert spillopplevelse.

Microbrikken i hodet ditt gir deg overmenneskelige krefter og gjør at du kan hacke datamaskiner, våpen og chipen folk har i hodet. Denne hackingen står sentralt for spillopplevelsen i Syndicate og kalles for “breaching”.

Du kan “breache” våpen, for eksempel et kanontårn, for å sette det ut av spill. Noen fiender krever at du “breacher” dem for å ødelegge skjoldet deres før du tar de ned, mens du andre ganger må hacke deg inn i datasystemer for å komme deg forbi ulike hindringer.

Ved å trykke på venstre skulderknapp på Xbox360 og L2 på PlayStation 3 setter du i gang breache-prosessen, som tar et par sekunder.

Noen motstandere må breaches før du kan ta de ned. (Foto: Electronics Art).
Sprenger seg selv i luften

Fiendene i Syndicate er mange, og det er ikke alltid like lett å vite hvor de befinner seg. Du må følge med på alle kanter, høyre, venstre, over og under deg.

Du kan gå i DART overlay-modus for å enklere få et bilde av hvor fienden skjuler seg. Med varmesøkende blikk ser du lett hvor diverse motstandere ligger i dekning. Dine egne sanser blir også ekstra skjerpet, slik at fiender beveger seg saktere og blir lettere å treffe.

Denne typen modus er ikke akkurat banebrytende, men det er veldig praktisk når det står på som verst.

I løpet av spillet blir DART 6 chipen din oppgradert med tre forskjellige applikasjoner som kommer godt med når du hacker deg inn i hodet til diverse fiender.

Slik ser det ut når DART overlay gir deg varmesyn. (Foto: Electronics Art).
Med “Suicide” vil fienden panisk fyre av en granat som sprenger ham selv og de som står i nærheten i filler.

“Backfire” får fiendens våpen til å klikke og skyte bakover, slik at fienden blir satt ut av spill for en kort periode.

Og den siste applikasjonen, “Persuade”, hjernevasker fienden til å sloss for deg, før han til slutt sier farvel med et skudd til eget hode.

Med piltastene skifter du lett mellom applikasjonene som har hver sin måler som må være full før du kan bruke dem. I kampens hete pumper adrenalinet i kroppen, og det er dette som lar deg utløse spesialangrepene. Og jo mer treffsikker du er, des fortere stiger adrenalinet slik at måleren fylles opp.

For langt mellom actionsekvensene

Det er et raskt tempo i actionsekvensene i spillet. Du skifter sømløst mellom våpen, applikasjoner og DART overlay, mens aggressive fiender strømmer på. Spillopplevelsen er underholdende og intens.

Dessverre er det litt for langt mellom de gode actionsekvensene. Jeg traver for mye rundt alene, uten en god historie som driver meg til å utforske spilluniverset. Dermed føles spillet etter hvert monotont og kjedelig, med for få avbrudd av stilig action.

Spillopplevelsen hadde kanskje hevet seg om jeg kunne hatt en venn med på laget i historiedelen av spillet. Det er imidlertid forbeholdt flerspilleren på nett.

Se traileren for Syndicate her.

Flerspillerdelen er best

Som så mange skytespill nå om dagen er Syndicate delt i to. En historiedel med enkeltspiller, og en flerspillerdel med egne oppdrag.

Det er ni oppdrag i flerspilleren, og du kan du spille med fire fremmede, eller venner over nett. Denne delen av spillet er helt klart Syndicates sterkeste kort.

Spillet legger her opp til en spesiell dynamikk mellom de fire agentene på laget ditt. Her brukes nemlig “breaching” i stor grad til å helbrede og gjenopplive lagkameratene dine.

Øverst på skjermen vises helsemåleren til alle i gruppa, noe som gjør det lett å holde kontroll på hvem som trenger hjelp. Dette gjør spillopplevelsen mer spennende siden du ikke bare må ha kontroll på hvor fiendene befinner seg, men også på hvor lagkameratene dine er til enhver tid.

Samarbeid er ekstremt viktig. Fiendene er aggressive og nogenlunde smarte, slik at du og vennene dine vil ikke klare å fullføre oppdragene hvis dere ikke jobber godt sammen.

Skjermdump fra flerspillerdelen i Syndicate. (Foto: EA).
Forsk deg frem til bedre teknologi

Det er en rekke flere applikasjoner tilgjengelig i flerspillerdelen enn i historiemodusen i spillet. Og du kan oppgradere alt fra våpen til chipen du har i hodet gjennom forskjellig forskning.

I samarbeidsmodusen kan du stjele chipen fra de sterkeste motstanderne når de dør, og dette fungerer som valuta i spillet. Forskning koster, og med chip-poeng kan du låse opp ulike oppgraderinger.

Chipoppgraderinger er lagt ut i et slags ferdighetstre der du velger hvilke type applikasjoner du vil ha. I samarbeidsmodusen er det 12 ulike applikasjoner du kan velge mellom, både offensive og defensive.

Et godt gjennomført skytespill som virkelig underholder og utfordrer.

Du har for eksempel “squad heal” som helbreder alle på laget ditt og ulike skjold og applikasjoner som gjør at du kan dele ut mer skade.

De sterkeste motstanderne har en chip du kan stjele når du har drept dem, slik at du kan implementere chipen i din egen hjerne og forbedre dine egne egenskaper. Disse må du også breache skjoldet til før du kan ta livet av de.

En intens spillopplevelse

Flerspillerdelen av Syndicate er en intens og god spillopplevelse, som absolutt kommer til å underholde deg og vennene dine. Jeg er imidlertid litt usikker på hvor lenge du vil synes det er moro.

Når du har spilt gjennom de ni banene flere ganger vil utfordringene bli mindre, og mange vil kanskje da miste interessen. For å lokke folk til å bli har Starbreeze lagt inn muligheten til å opprette egne selskap. Du og dine venner kan dermed konkurrere med andre lag om de beste resultatene på topplista.

For de med sterkt konkurranseinstinkt vil dette kanskje være nok til å holde deres interesse over lengre tid. Selv våger jeg å håpe på at Starbreeze og EA vil komme med utvidelsespakker etter hvert om spillet selger bra.

Og det er det godt mulig at det kommer til å gjøre. Når Syndicate er på sitt beste er det et godt gjennomført skytespill som virkelig underholder og utfordrer.

Så lenge du er inneforstått med at det er flerspillerdelen som er det virkelig spillet her, så vil du ikke bli skuffet over Syndicate anno 2012.

Om SPILLET

Syndicate

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.