NORGESPREMIERE – 4.3 – 20:30 – Viasat 4
Nick Burkhardt (David Giuntoli) begynner plutselig å se folks ansikter forandre seg til det groteske mens han ser på dem. Han er drapsetterforsker i Portland, Oregon. Omtrent samtidig kommer hans kreftsyke tante på besøk og vil fortelle ham noe.
Hele førsteepisoden av Grimm veksler mellom Burkhardts arbeid med draps- og forvinningssaker og den gradvise avsløringen av hvem han er, elller kanskje rettere sagt hva han er; en Grimm – en av de få som kan se hvem iblant oss som er hekser, varulver og lignende.
Stakkars svarte makkere
Med seg har han sin svarte makker Hank Griffin (Russell Hornsby), som tjener som et slags komisk innslag med ikke så veldig morsomme vitser. Stakkars alle de svarte skuespillerne som må ta til takke med artigkar-rollene, siden de hvite hovedrolletypene er så innmari kjedelige. Hornsby er ikke noen førstefiolinist av en skuespiller heller altså, men det er drøyt når de fastlåste rollemønstrene blir så tydelige.
Noe som derimot er litt morsomt i Grimm er at Burkhardt får hjelp av en rehabilitert varulv ved navn Monroe (Silas Weir Mitchell) til å løse sakene.
Michell er en eksotisk skuespiller i John Turturro-sjangeren som har skjermtekke og merkverdig nok ansikt til å løfte serien et stykke.
Stort ego – liten kropp | Life’s Too Short
Grimms mest potente side
Actionsekvensene er dempet for å gjøre serien spiselig for yngre seere. Jeg liker ikke den måten å lage serier på, for da kunne serien like godt handlet om noe annet. Når det er snakk om varulver og hekser og annen jævelskap er det rom for mye grafisk råskap. Det er det i alle fall i de opprinnelige eventyrene, som var ment å skremme livskiten av ungene.
Jeg personlig kommer nok ikke til å følge med Grimm videre.
Det mest fascinerende med Grimm er glimtene hvor jeg får se ansiktene til folk forandre seg fra daglig fasade til dyrisk monster. Her ligger Grimms mest potente side – ikke ulikt slutten av (og det beste ved) Bruce Willis-filmen Unbreakable – hvor en person gis en innsikt i andre som gjør at han kan foregripe eller forhindre grusomme hendelser.
Førsteepisoden av Grimm faller litt mellom to stoler for meg, siden den ikke er morsom nok til ungdomsserie å være og ikke rå nok til voksenserie å være. Men jeg ser at Burkhardts egenskaper som en Grimm kan underholde etterhvert som han lærer seg å bruke det.
Jeg personlig kommer nok ikke til å følge med Grimm videre. Men er du eventyrjunkie, finner du sikkert nok å like ved Grimm til at du gjør det.
Grimm har norgespremiere søndag 4. mars 20:30 på Viasat 4, og omtalen er basert på første episode. Har du spørsmål eller kommentarer til omtalen, er det bare å bruke kommentarfeltet under.
LES OGSÅ: