I ett kinolandskap der de fleste filmer retter seg mot et yngre publikum, er det prisverdig at det også lages filmer for de godt voksne.
The Best Exotic Marigold Hotel prøver å være lett og sjarmerende pensjonistkomedie med alvorlig klangbunn. Men historien tåler ikke nærmere analyse.
Den behandler figurene sine dårlig. De kastes inn i et surr som ligner en såpeserie. Skikkelig gode skuespillere er nødt til å fremføre flau dialog i tydelig konstruerte situasjoner.
Regissør John Madden er langt unna Oscar-formen fra Shakespeare In Love.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Verre enn verst – Little Fockers!
Letter etter det gode liv
7 pensjonister har av forskjellige årsaker behov for å komme seg vekk fra England.
De drar til Jaipur i India og samles på The Best Exotic Marigold Hotel, hvor reklamen lover det gode liv. De oppdager at hotellet ikke er helt som i reklamen, men gir det likevel en sjanse.
Møtet med en ny og annerledes kultur gir noen muligheten til å sette livene i perspektiv, noen oppdager ny kjærlighet, andre søker gamle flammer, og noen får nye sjanser, samtidig som hotellet står i fare for å bli kjøpt og stengt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildene)
Erfarne skuespillere
Det er litt av et seniorlag med i filmen, blant andre Maggie Smith, Judi Dench, Tom Wilkinson og Bill Nighy, samt den yngre Slumdog Millionaire-stjerna Dev Patel.
Det står ikke på skuespillerprestasjonene, eller evnen til å fremføre stoffet foran kamera. Det er stoffet det er noe i veien med.
Det er så mange figurer og skjebner som skal sys sammen til en helhet i løpet av to korte timer, at jeg mistenker mange av dem for å være kjappe lettversjoner av det de var i boka av Deborah Moggach.
Det beste, eller verste, eksempelet er at en av figurene beleilig nok DØR rett etter å ha fått oppfylt sitt store mål for reisen. Jeg burde kanskje gråte, men tenker ”hvor suppete går det an å bli”?
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Slumdog Millionaire!
Fargerikt miljø
Jeg vil fremheve filmens utseende. Fotograf Ben Davis fanger inn indisk storbyliv med et vell av sanseinntrykk med folk og fe i alle farger.
Vi føler virkelig at vi er ute i ukjent miljø sammen med figurene. Vi tar del i deres forvirring og famlende forsøk på å navigere seg i det nye samfunnet.
Så skulle jeg bare ønske at resultatet var mer interessant.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Burde vært serie
The Best Exotic Marigold Hotel er myntet på moderne pensjonister med stor reisetrang, ubegrenset frihet og tykke lommebøker.
Jeg kommer kanskje tilbake til denne filmen når jeg er 67.
Til så lenge er dette en kun middels interessant film, som kanskje burde være bygget ut til en serie for ha tid nok til å yte figurene rettferdighet.
