Filmfestivalen i Cannes er nesten ferdig. Tilsammen 40 filmer vises i hovedprogrammet, og det nesten like viktige sideprogrammet Un Certain Regard.
Det er umulig å få med seg alt, men Filmpolitiet har sett flere representanter fra begge programmene. Det har resultert i flere gode kinoopplevelser, og noen skuffelser.
Dette er mine favoritter fra årets festival:
Amour, regi Michael Haneke
Haneke er en veteran i Cannes-sammenheng. Flere av hans filmer har deltatt her, og han vant Gullpalmen i 2009 for Det hvite båndet.
Hans siste film er en mer tilgjengelig affære enn vi er vante til fra denne østerrikske regissøren, men har en alvorlig tematikk, nemlig alderdom og død. Vi møter et gammelt ektepar som får sitt forhold og sine liv, bokstavelig talt, satt på prøve når en av dem blir alvorlig syk.
Det er en stille og sober film, som forteller ærlig om livets siste fase, slik det kan fortone seg. Skuespillerne Jean-Louise Trintignant og Emanuelle Riva gjør fantastiske roller, og burde være høyaktuelle for søndagens prisutdeling i Cannes.
Amour får antagelig Norgespremiere i desember 2012!
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Det hvite båndet!
Jagten, regi Thomas Vinterberg
Thomas Vinterberg gjør Cannes-comeback, 14 år etter at han brakdebuterte her med Festen.
Jagten handler om barnehageonkelen Lucas (Mads Mikkelsen), som blir feilaktig beskyldt for seksuelle overgrep, hvorpå han blir utsatt for en regelrett heksejakt fra sine omgivelser.
Det er et imponerende intenst og troverdig drama, med sterke paralleller til virkelige saker, deriblant Bjugn-saken fra tidlig 1990-tall. Mads Mikkelsen gjør sin beste rolle på lenge, så denne filmen bør oppnå godt besøk når den har premiere i Norge.
LES OGSÅ: Jagten inspirert av Bjugn-saken.
Beasts Of The Southern Wild, regi Benh Zeitlin
Denne filmen deltar i sideprogrammet Un Certain Regard, og er regidebuten til Benh Zeitlin.
Han har laget en fabellignende historie om ei lita jente og hennes opplevelser på ei lita øy utenfor New Orleans i kjølvannet av orkanen Katrina. Begivenhetene sees fra barnets synsvinkel, og visualiserer mye av dets fantasi, som gir mørke og dramatiske hendelser et slags eventyrlig preg.
Dette er en sterk regidebut fra Benh Zeitlin, og en utrolig hovedrolle fra seks år gamle Quvenzhané Wallis. Det kan du selv se når filmen kommer på norske kinoer i oktober!
LES OGSÅ: Brad Pitt vil heller spille morder enn rasist.
Og så, skuffelsene:
Da-reun na-ra-e-sun – In Another Country, regi Hong Sangsoo
Det er filmer som dette som får meg til å undre hvilke kriterier Cannes-festivalen velger filmer ut i fra.
Det er en ekstremt rar metakomedie, der Isabelle Huppert spiller tre forskjellige figurer som kommer ut i de samme omstendighetene. Cluet med historiene, er at de skrives av ei ung jente, som vi møter i starten av filmen. Det går klart frem at hun er en veldig dårlig historieforteller, men det gir likevel merkverdige utslag i historien som blir visualisert.
Regissør Hong Sangsoo leker med den filmatiske fortellerformen, men lar den unge jenta i begynnelsen forsvinne, mens alle andre historietråder blir hengende i løse lufta. Filmen har altså noen interessante elementer, men blir kun et forvirrende eksperiment som jeg ikke ser har de kvaliteter som bør være tilstede for å delta i hovedkonkurransen i Cannes.
LES OGSÅ: Cannes-filmene som lurer deg!
Antiviral, regi Brandon Cronenberg
Det har sannsynligvis aldri skjedd før at en far og sønn er representert med hver sin film i Cannes, riktignok i forskjellige programmer. Pappa David Cronenberg er med i hovedprogrammet med Cosmopolis, men sønnen Brandon er med i sideprogrammet Un Certain Regard med sin regidebut. Men burde han være der?
Filmen er en kald og steril historie lagt i en fremtid der kjøp og salg av virus fra kjendiser har blitt big business. Kunne du for eksempel tenke deg den siste forkjølelsen til Brad Pitt sprøytet inn i kroppen din? Den sier kanskje noe om vår tids kjendisdyrking, men faller igjennom fortellermessig.
Det er også merkelig å konstatere at Cronenberg junior velger å debutere med en tematikk som har vært pappas varemerke i 30 år, nemlig krysningen mellom kropp og teknologi. Det er ikke uten grunn at Brandon er blitt kalt Kid Cronenberg på Twitter. Man kan spørre seg om han er med i Un Certain Regard som en betingelse for å få vise David Cronenbergs film i hovedprogrammet?
LES OGSÅ: Kristen Stewart med het filmrolle i Cannes!
La Playa DC, regi Juan Andrés Arango
Filmen forsøker å formidle unge mennesker i drift i Colombia. Uten fremtidshåp forsøker de å greie seg som best de kan. Er det noe jeg ikke får av filmen, er det fremtidshåp for meg selv. Dette var nemlig det aller kjedeligste jeg så under årets festival, nesten uten dialog, nesten uten historie.
Min innledende sympati for de unge hovedpersonene svinner etter hvert som jeg innser at regissør Arango ikke har tenkt å bruke dem til å fortelle en spesiell historie. Og når minstebroren blir drept, reagerer storebrødrene litt som ”denne dagen suger, altså”. Troverdigheten går ut av vinduet, og jeg går skuffet ut av kinosalen.
LES OGSÅ: Nick Cave i Cannes med gangsterfilm!
Filmfestivalen i Cannes er i skrivende stund fremdeles ikke ferdig. Fremdeles kan det komme filmer som kan hevde seg i konkurransen om Gullpalmen, som for eksempel David Cronenbergs Cosmopolis og Jeff Nichols’ Mud.
Søndag kveld får vi svaret på hvem juryen, under ledelse av den italienske filmskaperen Nanni Moretti, mener fortjener Gullpalmen! Skuespiller Tim Roth leder juryen som avgjør hvem som vinner i programmet Un Certain Regard. De har nok hatt fine dager i Cannes, til tross for at ikke alle filmene er like gode.