Sacha Baron Cohen får meg til å glise flaut igjen.

The Dictator er ikke Borat-morsom, men han lykkes ofte med ekstremhumor i flere varianter. Unntakene finnes, men jeg overser dem.

Cohen og regissør Larry Charles rekker å rette spark mot både maktsyke diktatorer og demokratiene vi er så stolte av. Mange av sparkene treffer under beltestedet, der de hører hjemme i en slik film.

Erstattes av dobbeltgjenger

Diktatoren i det afrikanske landet Waadeya, general Aladeen (Cohen), skal tale i FN i New York.

Men hans nestkommanderende Tamir (Ben Kingsley) planlegger maktskifte, får Aladeen kidnappet av en leiemorder og erstatter ham med en dobbeltgjenger.

Aladeen unnslipper imidlertid, men er plutselig hus- og arbeidsløs i New York. Han får hjelp av Zoey (Anna Faris) til å forsøke å stoppe Tamirs planer.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Brüno!

Betent humor

Mye av humoren i denne filmen er av den svært enkle sorten.

Cohen forsøker ofte å provosere med morsomheter basert på betente temaer, som rasisme, sexisme, terrorisme og andre ismer. Av og til fungerer det, mens andre ganger blir det bare kleint.

For eksempel når Aladeen må bistå ved en fødsel, og den store payoffen er en kameravinkel fra det ennå ufødte barnets synsvinkel. Smakløst, ja. Morsomt, nei.

(Anmeldelsen fortsetter under bildene)

Ben Kingsley i The Dictator (Foto: AP Photo/Paramount Pictures, Melinda Sue Gordon).
Ben Kingsley i The Dictator (Foto: AP Photo/Paramount Pictures, Melinda Sue Gordon).
Anna Faris i The Dictator (Foto: AP Photo/Paramount Pictures, Melinda Sue Gordon).
Anna Faris i The Dictator (Foto: AP Photo/Paramount Pictures, Melinda Sue Gordon).
Spiller på kjente strenger

Aladeen er nok ikke en like vellykket figur som Borat, kanskje fordi Cohen spiller på mange av de samme strengene med kroppsspråk og gebrokkent engelsk.

Men Cohen er fremdeles en morsom mann. Jeg ler, også når jeg føler jeg ikke burde.

Det hender at The Dictator står i fare for å avsløre min imbesile form for humor. Men jeg holder latteren igjen, av frykt for å bli uglesett for å le på feil sted.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Superhero Movie!

Konturene av satire

Avslutningsvis får Aladeen holde en tale om et diktaturs fortreffelighet som avviker fra humoren ellers i filmen.

Her ser vi faktisk konturene av politisk satire som Cohen gjerne kunne ha utforsket mer.

Men fokuset ligger på det politisk ukorrekte, og jeg ler av dette, enten jeg vil eller ei.

Om FILMEN

The Dictator
  • The Dictator
  • Slippdato: 16.05.2012
  • Regi: Larry Charles
  • Utgiver: United International Pictures
  • Sjanger: Komedie

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.