Killing Them Softly er en kul, liten gangsterfilm med gritty dialog og brutal vold, satt i kontekst av finanskrisen og presidentvalget i 2008.
Brad Pitt spiller leiemorderen Jackie Cogan som hyres for å rydde opp for sine tvilsomme kunder. Nå må han finne ut hvem som ranet et pokerspill for store penger, og ekspedere de ansvarlige. Og flerbarnsfar Pitt har ingen problemer med å spille morder.
– Nei, det er en integrert del av å være en slik figur. Det er en nødvendighet når man spiller i krim. Det ville vært verre å spille rasist enn en som skyter en annen i trynet, sa Pitt med et smil under dagens pressekonferanse i Cannes, der filmen deltar i hovedprogrammet.
Sterke voldsskildringer
Filmen er regissert av australske Andrew Dominik, som Pitt har jobbet sammen med før, i The Assassination of Jesse James by the coward Robert Ford. Dominik måtte også svare for filmens sterke voldsskildringer i Cannes.
TOPP 5: Brad Pitt-filmer – si din mening her
– Jeg vet ikke hva jeg skal si om det, annet enn at den er en del av historien. Jeg liker vold. Det er det mest dramatiske redskapet i film. Men denne filmen er annerledes enn mine andre filmer. Vold virker vanligvis forstyrrende for de som utøver den, men her er figurene klar over den og nesten flau over å måtte bruke vold. De vil helst ikke komme for nær mennesker, vil ikke se ofrene i øynene. Selv Jackie forsøker å gjøre mord så skånsomt som mulig for den myrdede, sier Dominik.
– Jeg forstår ikke opptattheten av vold. Det er som om ingen liker Grimms eventyr lenger. De er viktige for barn, de dramatiserer et barns bekymringer og gir dem en måte å bearbeide traumer. Denne filmen gir råd om hvordan overleve i en verden med hensynsløse konkurrenter, sier Dominik.
(artikkelen fortsetter under filmtraileren)
Inspirert av finanskrisen
Brad Pitt er ikke bare filmens stjerne,han er også en av produsentene. Han liker å få filmprosjekter i gang på egen hånd.
– Først og fremst vil jeg fokusere på filmer som kan være vanskelig å få realisert, og hjelpe dem til å BLI det, og jobbe med flinke folk som Andrew. Jeg liker filmer som handler om hvem vi er og hva vi er. Vi var på det verste av den økonomiske krisen da vi startet dette prosjektet. Folk mistet sine hjem. Du tror du ser en gangsterfilm når du ser filmen, men helt på slutten skjønner man at historiens mikrokosmos sier noe om makroverden.
CANNES 2012: Filmene som lurer deg – les Birger Vestmo sin kommentar her
Manuset er basert på en roman av George V. Higgins fra 1974, men er altså modernisert til USA anno 2008, noe regissør Andrew Dominik takker finanskrisa for.
– Det jeg likte med boka var et enkelt plott og flotte figurer. Samtidig innså jeg at det var en økonomisk krise på gang som skyldes gambling. Det kunne ikke ignoreres. Jeg synes krimfilmer handler om kapitalisme. Det er en sjanger der det er helt i orden for figurene å motiveres kun av penger. Jeg synes krimfilmer er ærlige filmer. Det handler om penger. JEG trengte å tjene penger. Denne filmen handler om de som må rydde opp, sier Dominik.
I filmen sier Brad Pitts rollefigur at Amerika ikke er et land, det er en forretning. Selv har han ingen problemer med å koble kunst med kommers.
– Det er den evige kampen, kunst versus kommers. Jeg sliter ikke med de to. De trenger hverandre. Det er en symbiose som alltid vil være der. Det er noe nobelt over det å lage kunst som sier noe om kommersen, sier Pitt.
(artikkelen fortsetter under filmtraileren)
Uten Angelina
Brad Pitts tilstedeværelse i Cannes er årets største kjendisbegivenhet på filmfestivalen i Cannes. Både pressevisningen av filmen og den påfølgende pressekonferansen var stappfull av journalister.
Han har imidlertid ikke med seg kona Angelina Jolie, noe som var ventet på forhånd. Under pressekonferansen fortalte Pitt at Jolie er opptatt med forberedelser til en nært forestående filminnspiling, sannsynligvis Robert Strombergs Maleficent, en moderne versjon av Snehvit.
LES: David Finchers mørke menn
Killing Them Softly får Norgespremiere i oktober.
Fotnote: Pressekonferansens flaueste øyeblikk? Da en spansk-talende dame reiste seg og spurte: – Do you like to slap people in the face? Svaret var, heldigvis: – Nei.