Moonrise Kingdom

Ingen andre regissører skaper filmfortellinger som Wes Anderson.

Han har en rik fantasi, som på eget vis kommer til liv i filmene hans.

Den første kjærligheten blir satt på prøve i hans Moonrise Kingdom. En sjarmerende og søt film for deg som liker sjarmerende og søte ting.

Kjærlighet ved første blikk

12 år gammel. En fantastisk og forferdelig tid. Hovedpersonen Sam Shakusky (spilt av Jared Gilman) er speider, men uten venner i troppen. Suzy Bishop (spilt av Kara Hayward) bruker kikkert, og hater familien sin.

En dag møtes de to menneskene, og uforklarlige følelser oppstår. Rømming er eneste alternativ.

På noen øyer utenfor kysten til staten Rhode Island, som for øvrig minner sterkt om deler av norsk skjærgård, setter både vær, vind, speidere, politimenn og barnevernet i gang for å finne dem.

Andersons grep om filmmediet er fascinerende, han ønsker ikke å skape virkelighetsnære skildringer av ekte mennesker.

Moonrise Kingdom viser, i likhet med hans øvrige filmografi, at han ser på verdenen med barneøyne, rettere sagt ser han på verdenen rundt seg farget av barndomsminner.

ANMELDELSE: The Darjeeling Limited – brødre i krise

En magisk verden

Filmbildet er fylt til randen med detaljer, og det kan virke som at absolutt alt – fra den minste kaffekopp til en campingvogns utseende – forteller en egen historie. Ordinære ting blir ekstraordinært viktig for å forklare hvorfor figurene handler slik de gjør, slik Suzy bruker sin kikkert – det er hennes superkraft.

På samme måte fremheves merkelige og sjarmerende egenskaper ved menneskene Sam møter på sin vei.

Anderson bryter gjerne uskrevne filmregler, ved å la en meteorolog (som også fungerer som en forteller) snakke rett til kameraet. I en annen scene lukker Bill Murrays figur, Suzys far, en lem i bordet som kameramannen nettopp har brukt for å bevege seg uhindret igjennom rommet.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

Denne leken med filmmediet viser seg også i klippingen, et grep som lett kan kjennes igjen fra Andersons andre filmer. I stedet for å klippe mellom personene i en scene, kan han like gjerne velge å la kameraet bevege seg i en lang og komplisert sekvens hvor klippene erstattes med raske snubevegelser eller glidende kjøringer.

Visuelt ser det nydelig ut, og tilfører filmen en egenart og gir et blikk inn i livene som leves utenfor filmbildets fire kanter.

Disse tekniske detaljene er kanskje ikke så viktige for alle som går på kino for å se denne filmen, men er kjennetegn i nesten alle av Andersons nyere filmer. Min påstand er at han er en av USAs mest egenartede filmskapere.

Mer drama på Willis, takk

Bruce Willis i rollen som øyas politimann er fabelaktig, hvorfor han fortsetter å pumpe ut middelmådige actionfilmer forstår jeg ikke. Selv har han sagt at han vanligvis ikke øver på rollene sine, men at han måtte det i Moonrise Kingdom. Det vises. Han er troverdig som trist og ensom mann i 50-årene, hvor kjærligheten har løpt fra ham.

INTERVJU: Wes Anderson vurderer Sverige

Anderson-favoritten Bill Murray gjør lite ut av seg i rollen som Walt Bishop, men spiller også i denne filmen en figur med eksistensielle problemer.

Sammen med hovedrolleinnehaver Gilman og Hayward, er det Edward Norton i rollen som speiderlederen Randy Ward som imponerer mest.

Han er stereotypen på den gammeldagse speiderlederen, men klarer samtidig å vise den sårbare siden av en ensom mann i 30-årene – slik Willis skildrer en ensom mann i 50-årene.

(anmeldelsen fortsetter under bildene)

12 år igjen

Filmen handler altså om kjærlighet, og manuset (av Anderson og Coppola-sønnen Roman) er skrevet med øynene til de to 12 år gamle hovedpersonene.

Den uskyldige naiviteten i filmen, i situasjonene, gjør ikke dette til en dyptpløyende eksistensiell opplevelse. Kanskje vel mye å forvente fra hodene til 12-åringer.

Det jeg sitter igjen med er en varm følelse – som jeg kjenner fra Andersons andre filmer – av å ha opplevd barndommens frie fantasi og lek igjen.

Forresten, det er en ting til filmen minnet meg på: Stol alltid på kjærligheten, alltid.