I år er det 30 år siden det mange anser som den beste kinosommeren gjennom tidene. Klassikere som Blade Runner, Conan the Barbarian, Poltergeist, Star Trek II: The Wrath of Khan, E.T., The Thing og TRON er bare noen av flere gode filmer som satte sitt preg på sommeren i USA det året.

I anledning 30-årsjubileet hedrer vi disse filmene som har betydd mye i filmhistorien. Gjennom sommeren vil du kunne lese Filmpolitiets hyllest til de gamle klassikerne.

Les også: Blade Runner 30 år – Et dystopisk mesterverk!

E.T.: The Extra-Terrestrial

  • E.T.: The Extra Terrestrial
  • Slippdato i USA: 11.06.1982
  • Regi: Steven Spielberg
  • Sjanger: Drama, Sci-Fi
En tidløs klassiker

«E.T. phone home» er et av de mest kjente sitatene i filmhistorien.

Steven Spielbergs science fiction-film om den lille botanikeren fra verdensrommet, som strandet på jorda og ble venn med gutten Elliot, er en tidløs klassiker.

Da E.T.: The Extra-Terrestrial kom i 1982 ble den hyllet av både filmkritikerne og kinopublikumet.

Filmen slo Star Wars som den mest innbringende filmen noensinne, med 159 millioner innspilte dollar i USA og 619 millioner dollar på verdensbasis, en rekord som holdt helt til Jurassic Park kom ti år senere.

Filmscene ble logo

I 1982 hadde Steven Spielberg allerede kommet med storfilmer som Haisommer, Nærkontakt av tredje grad og Raiders of the Lost Ark.

E.T. skulle likevel bli så stor for regissøren at han valgte å bruke en scene fra filmen som logo for produksjonsselskapet sitt Amblin Entertainment.

Scenen der Elliot og E.T. flyr over himmelen på sykkel, med månen i bakgrunnen, er kanskje det mest minneverdige øyeblikket i filmhistorien noensinne. Med John Williams sitt fabelaktige musikktema i bakgrunnen og Elliots jubelhyl, gir denne scenen deg en følelse av pur glede.

Den flyvende sykkelen foran månen er blitt et ikonisk bilde som enhver filminteressert straks vil kjenne igjen.

Les også: Hans Zimmer skal fylle John Williams sine sko

Se det magiske øyeblikket fra filmhistorien her: (Artikkelen fortsetter under videoen).

Om vennskap og fellesskap

Første gang jeg så E.T. var jeg nok ikke stort mer enn tre år. Jeg husker kun små bruddstykker av filmen, som på starten når Elliot slipper godteri på bakken for å lokke E.T. frem, bildet av E.T. med et lysende hjerte og slutten når han blir hentet av familien sin.

Senere har jeg sett filmen en rekke ganger og den står som en av de viktigste filmene i min oppvekst, men selv da jeg var så liten som tre år gjorde filmen et sterkt inntrykk på meg.

Jeg tror det var vennskapet mellom Elliot og dette merkelige vesenet fra en annen verden som påvirket meg mest. Og det er jo nettopp dette som gjør E.T til en så spesiell film.

Den handler ikke bare om romvesener, men er en historie om vennskap og fellesskap. I likhet med Spielberg selv hadde Elliot vært utsatt for en skilsmisse og filmen handler også om hvordan et barn takler det når foreldrene går fra hverandre.

Temaer som dette gjør at filmen treffer like godt i dag som den gjorde da den kom for 30 år siden.

Se den kjente «E.T. phone home-scenen fra filmen her: (Artikkelen fortsetter under videoen).

En svært personlig film

E.T.: The Extra-Terrestrial er til dels selvbiografisk for Steven Spielberg. Han jobbet tett sammen med manusforfatter Melissa Mathison for å skape den fine historien og baserte E.T. på den imaginære romvesenvennen han lagde seg etter foreldrenes skilsmisse i 1960.

Noe av grunnen til E.T. sin suksess er nok nettopp at Spielberg forteller sin egen historie.

Fraværet av en forelder var et tema han var innom i Nærkontakt av tredje grad også, der den lille gutten blir bortført fra moren, men det var aldri så personlig som i E.T..

Spielberg har også selv uttalt at E.T var og er hans mest personlige film.

Hvilket forhold har du til E.T.? Diskuter klassikeren i kommentarfeltet!