James Gandolfini spiller hovedrollen som Tony Soprano.
Foto: STEPHEN CHERNIN / APForskerne mener heltestatusen er i endring, og som seer godtar vi ikke den rene gode helt lenger, er deres konklusjon.
- LES OGSÅ:
– En tøff jævel
– De nye heltene blir framstilt på en måte som viser at de er mennesker. Selv om man er en tøff jævel, så sliter han også. Soprano har jo åpenbart en myk side ved seg, og omsorg for de som står han nær, sier folk NRK har snakket med.
Flere hundre millioner seere har latt seg fascinere og sjokkere av tv-serien Sopranos.
Den korrupte, deprimerte familiefaren og mafiabossen Tony Soprano begår ekstreme handlinger.
– Drap og vold er dagligdags, men som seer får du sympati med Tony og går med på amoralske handlinger, sier Margrethe Vaage. Hun er forsker ved institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU.
– Menneskeliggjøres
– Det er mange teknikker som brukes innledningsvis for å få oss med på det. Tony Soprano menneskeliggjøres i veldig stor grad. Vi møter han først som deprimert. Han har angst og familieproblemer. Det er mye her som vi kan kjenne oss igjen i. Dette bruker skaperne for å bygge opp en sympati i første omgan, sier Vaage.
- LES OGSÅ:
Hun mener fortellingen om Soprano konfronterer seeren på en måte.
– De nærmest rister Tony Soprano foran deg og sier; er det virkelig han du sympatiserer med? Jeg tror det gir en merverdi for tilskueren, og at serieskaperne ønsker å gi oss en sånn refleksjon i tillegg til engasjementet vår, mener forskeren.
er også svært populær over hele verden. Her blir vi kjent med en etterforsker som også er en seriemorder. I likhet med Tony Soprano, vil seeren oppleve å få sympati for Dexter.
– Blir godt kjent
Jimmy Smits og Michael C. Hall i tv-serien «Dexter».
Foto: Peter Iovino / AP– Dette er et spesielt påfallende trekk i tv-seriene. En av grunnene er at vi lenge og mye er sammen med personene. Vi blir godt kjent, og det betyr at fjernsyn kan gå lenger i det å være overraskende og utfordrende enn film kan, sier professor Anne Gjelsvik ved NTNU.
Forskerne har også sett på hvordan heltestatusen endrer seg. Fra den snille romantiske gode helten, til den psykopatiske morder-helten.
– Det å finne sånne helter som er ekte god og gjør ting for andre, står ikke til troende i en kompleks medieverden. Vi tror rett og slett ikke på dem. Verden er kompleks, og derfor vil vi gjerne ha mer komplekse fortellinger enn vi kanskje aksepterte før, sier Gjelsvik.
