Spise sove dø vises denne uka på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Dette er regissør Gabriela Pichlers forsøk på å gi en stemme til Sveriges nye arbeiderklasse, og de blant dem som rammes av nedgangstider og økonomisk krise. Og hun sier det et forsøk på å endre svenskenes syn på sin egen nasjonale identitet.
– Ja. Det finnes noe selvgodt i Sverige, der man tror at man er best i verden på veldig mange ting. Det finnes også et bilde av at det ikke finnes klasser lenger, at vi er kommet forbi dette. Alle har det like bra, solidaritet er noe gammeldags og nå er det individet som gjelder.
– Det jeg vil gjøre, er å spørre hvordan det ser ut i dag. Hvordan ser det ut i 2012? Hvilke diskusjoner har vi? Hvilke problemer har vi? Hvordan ser den nye arbeiderklassen ut? Hvem består den av, spør Pichler.
Har truffet noe globalt
I filmen møter vi Rasa (Nermina Lukac), som uventet mister jobben på salatpakkeriet i en liten by i Skåne. Plutselig står hun uten arbeid, og mister kontakten med vennene på jobben. Livet står på vent, men hun forsøker hardt og målrettet med de ressursene hun har til å få en ny jobb.
Opprinnelig hadde Pichler trodd at denne filmen kun ville interessere svensker, men hun oppdaget fort at hun hadde truffet noe globalt da filmen skulle vises på utenlandske festivaler.
– Jeg trodde dette var en spesifikt svensk film og veldig lokal. At svensker skulle kjenne seg igjen, men ikke så mye mer. Så kom vi til filmfestivalen i Venezia, og der syntes de at det var en veldig global film. I Europa ser man den i forhold til den økonomiske krisen. Man kjenner igjen seg, spesielt unge mennesker.
(Saken fortsetter under bildet)
Krasj mellom verdensbilder
Gabriela Pichler (32) har flere kortfilmer bak seg. Men ideen til hennes første spillefilm ble født i 2009, da svenske medier skrev om nedgangstider og oppsigelser.
– Så går det noen måneder, og så tenker jeg hva hendte egentlig i det lille samfunnet der den største arbeidsgiveren plutselig gikk konkurs? Og hva hender med disse menneskene etter at journalistene har reist? Mennesker som har jobbet på samme sted i 30 år, og så skal de plutselig til arbeidsformidlingen, skrive CV og påstå at man er «fleksibel»?
– Det er en krasj mellom to forskjellige verdensbilder, ett med den vellykkede middelklasseforestillingen om hvordan man skal være, og en hvor man ser hvordan det faktisk ser ut. Dette forsøkte jeg å få med i filmen, sier regissøren.
På mandag kan Gabriella Pichler vinne svenskenes filmpris Guldbaggen. Spise sove dø er nemlig nominert i fem kategorier. Og snart kan du selv se hvor god filmen er. Norgespremieren er 1. mars.