Sett det før, hørt det før, spilt det før – det er følelsen jeg sitter igjen med etter en rundtur i New Yorks ruinjungel i Crysis 3.

Spillet er vakkert å se på, det har et godt kontrollsystem, og med en spillverden med relativt mye frihet skulle man tro at den tyske utvikleren Crytek har laget en strålende avslutning på Crysis-serien. Og for all del, Crysis 3 er god underholdning, men spillet klarte likevel ikke å fenge meg skikkelig.

En utslitt fortelling

Science fiction-historien i Crysis 3 bringer lite nytt på banen. 20 år etter handlingene som utspilte seg i Crysis 2 spiller du Prophet, en overmenneskelig soldat som er i ferd med å bli mer maskin enn menneske. Et privat militært selskap har kontrollen over alle resursene i den dystopiske fremtiden du befinner deg i, og romvesener truer sivilisasjonen med den sikre undergang. Du blir en del av motstandsbevegelsen og må selvfølgelig redde dagen, og ikke minst verden.

Crytek har prøvd å gjøre fortellingen litt dypere og mer personlig enn tidligere. Spillet prøver å la oss komme innpå Prophet og lagkameraten hans Psycho, men det er ikke mye til karakterutvikling som utspiller seg her.

Dialogen er platt og uten dybde, og selv om den prøver å legge opp til at gutta har dypere problemer enn det deres macho ytre tilsier, blir det for tynt.

Hvor mye dybde kan man kreve fra figurene i et førstepersons skytespill spør du kanskje nå? Mer enn dette i alle fall, for når jeg i tillegg blir servert en historie jeg har hørt hundre ganger før, ender jeg opp med å ikke bry meg det døyt om hva som skjer med figurene på skjermen, og det er et problem. Da blir det rett og slett ganske kjedelig.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Crysis 3. (Foto: Electronics Arts).
Crysis 3. (Foto: Electronics Arts).

En fryd for øyet, men litt begrenset frihet

Det Crysis 3 mangler av dybde og sjel, tar det igjen på utseendet. Spillet ser fabelaktig ut! Jeg testet spillet på Xbox 360 og selv om spillet selvfølgelig ser enda bedre ut på PC, lot jeg meg imponere over spillverdenen.

Vi befinner oss i New York, der militærselskapet Cell har tatt kontroll og reist en slags høyteknologisk kuppel over byen, noe som har resultert i at ruinene av storbyen har blitt til en tropisk jungel.

Dermed er spillverdenen i Crysis 3 blitt en blanding av omgivelsene du utforsket i Crysis 1 og 2, og kombinasjonen av forfallene bygninger og høyreiste trær, sprukken asfalt og duvende gress er slående. Det er en fryd å bevege seg gjennom landskapet!

Da Crysis 2 i 2011 viste seg å være en svært lineær spillopplevelse, uten den åpne spillverdenen fra det første spillet, var det mange som ble skuffet.

Med dette spillet har Crytec gitt oss en blanding av de Crysis 1 og 2. Spillverdenen er ikke fullstendig åpen, men er delt inn i relativt store soner med en åpen utforming der det er flere veier til målet.

Spillet gir deg altså frihet med visse begrensninger, og jeg liker denne utformingen.

Anmeldelse: Crysis 2: – Spillteknisk knockout!

Artikkelen fortsetter under bildet.

Crysis 3. (Foto: Electronics Arts).
Crysis 3. (Foto: Electronics Arts).

Sci-fi-utgaven av Robin Hood

Du spiller som sagt en soldat med overmenneskelige egenskaper. Med nanodrakten Prophet har på seg kan du løpe umenneskelig fort, hoppe ekstremt høyt, eller ta i bruk “Armor” og “Cloak”-funksjonene du er kjent med fra de tidligere spillene, som beskytter deg mot fall, fiendtlige angrep, eller som skjuler deg for motstanderen.

Visiret på nanodrakten har fått en oppgradering. I tillegg til å gi informasjon om fiendene og omgivelsene rundt deg kan du nå også hacke fiendtlig teknologi i omgivelsene. Du kan for eksempel få et kanontårn til å plaffe ned motstanderen istedenfor deg. Dette er i utgangspunktet et fint element, men det føles litt halvveis ut og gir ikke mye til spillopplevelsen.

Som før har du en hel rekke våpen til rådighet, som du kan utstyre med forskjellig ekstrautstyr, men nytt for Crysis 3 er at du kan bruke pil og bue.

Buen går hånd i hånd med cloak-funksjonen, for i motsetning til bråkete våpen avslører ikke buen posisjonen din når du skyter, og du forblir også usynlig for fienden.

Dette gir Crysis 3 et element av sniking som jeg liker godt. Jeg elsker å ta ut fiende etter fiende, mens de gjenværende panisk begynner å forstå at de blir jaktet på.

For meg ligger det mer spenning der, enn når jeg går på med «guns blazing», som det heter på godt norsk.

Du har flere ulike piler til rådighet, som kan svekke rustningen til fienden, eksplodere de stakkars motstanderne dine, eller henrette dem med elektrisitet.

Som du sikkert har skjønt gjør buen spillopplevelsen mye enklere og kanskje litt for enkel. Så lenge du passer på å plukke opp pilene du skyter kan du holde deg i skjul veldig lenge. Likevel har jeg sansen for buen fordi den lar deg velge farten i spillopplevelsen, alt etter hvilken spillestil du foretrekker.

Kampanjedelen av Crysis 3 er ganske kort, og hvis du går til fullt frontalangrep hele veien, vil du spille gjennom kampanjen på en liten kveld. Jeg spilte riktignok på det som tilsvarer normal vanskelighetsgrad, og du kan sette opp vanskelighetsgraden for en større utfordring om du ønsker det, men uansett så vil en snikete spillestil gi deg en noe lenger spillopplevelse.

Anmeldelse: Call of Duty Black Ops II: – Viser sin styrke i historiefortellingen!

Artikkelen fortsetter under bildet.

Crysis 3. (Foto: Electronics Arts).
Crysis 3. (Foto: Electronics Arts).

Underholdende flerspiller

Tross en kort kampanje kan Crysis 3 by på timevis med god actionunderholdning på grunn av en innholdsrik flerspiller.

Spillet byr på de tradisjonelle flerspillermodiene som “deathmatch” og “capture and hold”. Du kan spille over nett med tilfeldige lagspillere og motstandere, eller sette opp private kamper, og mange vil nok la seg underholde av de mange ulike kartene, våpnene og utfordringene flerspilleren har å by på.

Flerspillermodusen som er mest interessant er “Hunter mode”, som er helt ny for Crysis 3. Her spiller to lag mot hverandre, og det ene laget, bestående av ti mann, er Cell-soldater, mens det andre laget, med bare to, er nanodrakt-kledde jegere med cloak-funksjonen på og buen i hånd.

Det er om å gjøre å drepe så mange på det andre laget som mulig, og når en Cell-spiller blir drept gjenopplives han som jeger, slik at de stiger i antall til det bare er én ensom, liveredd Cell-soldat igjen.

Hver kamp er på to minutter og du får poeng etter hvor lenge du klarer å holde deg i live. Denne modusen er nervepirrende og spennende!

Anmeldelse: Far Cry 3: – Trøbbel i paradis

Vil skuffe fansen

Jeg ble ikke blåst av banen av Crysis 3. Selv om spillet er fullstendig nydelig å se på, blir spillopplevelsen og historien for generisk til at jeg lar meg rive med.

En god flerspiller hever spillopplevelsen og gir spillet lenger spilletid enn den korte kampanjen, men likevel må jeg konstatere at Crysis-tilhengere nok kommer til å bli skuffet over avslutningen på science fiction-eventyret. For vi har sett det før, hørt det før og spilt det før.

Når det er sagt så er Crysis 3 god underholdning for søndagsspillere som er ute etter et godt actionspill.

Om SPILLET

Crysis 3

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.