Hvert nye SimCity-spill har introdusert nye funksjoner og muligheter, verktøy som kan brukes til å skape din by slik du vil.
Selv de enkelte innbyggerne i byen din simuleres i SimCity (2013), alt på et detaljnivå som ikke var mulig for kun et par år siden. Men spillet fjerner også en rekke viktige og kjente funksjoner fra tidligere spill.
GlassBox-motoren som driver nye SimCity roper etter mer plass og friere tøyler, slik spillet er i dag kan det best sammenlignes med et villdyr i bur.
LES: – Ingen planer om å fjerne ‘alltid-på-nett’-krav
Noe for alle
Jeg har tilbrakt mange timer med SimCity-spillene opp gjennom årene. Følelsen av å bygge opp en fungerende metropol, med industri, butikker og gigantiske boligblokker, er uslåelig. Designeren av det første spillet i serien, Will Wright, skapte et paradigmeskifte i spillbransjen med SimCity (1989) – samme navn som årets utgave har, for å gjøre forvirringen komplett. Han ønsket ikke å fortelle en historie, men gav spilleren verktøyene til å skape sin egen fortelling.
Verktøyene som er tilgjengelig i nye SimCity er tilgjengelige, tilpassede og enkle å ta i bruk, selv for en som aldri har forsøkt seg som borgermester i en spillby.
Omfattende grep er gjort fra forgjengerne for å forenkle den store informasjonsflyten, før var det ikke så lett å se hvordan man kunne få ned brannfaren eller hvor det var best å bygge nye bussruter. Grafer og statistikk var et viktig verktøy, nå har Maxis gjort en god jobb med å visualisere informasjonen du trenger for å bygge din by større og bedre.
I stedet for tall og utilgjengelig data blir all informasjon om hvordan det går med byen din vist med fargelag som legger seg oppå selve byen.
Mørkerøde områder markerer for eksempel hvor det er høy brannrisiko, mens brune og blå områder gir informasjon om hvor det er trygt å pumpe drikkevann.
Begrensede muligheter
Mens du selv måtte legge kloakk og vannrør i SimCity 4 er alt innebygd i veisystemet i nye SimCity. Både strøm, vann og kloakk blir automatisk koblet til veinettet når du bygger ut byen din. Veisystemet er en av de mest radikale forandringene i spillet. Du må alltid bygge ut ifra en eksisterende vei, men du kan velge mellom rette veier og buede gater – noe som gir stor frihet til å utforme en by slik du vil. Systemet er enkelt å forstå, og senker terskelen for helt nye spillere.
Trikk, havner, togstasjoner og andre transportalternativer må alle knyttes til en vei, men gir nye muligheter for turister og arbeidere som vil komme til din by.
Samtidig er det en rekke andre transportalternativer som er forsvunnet, det finnes ikke egne motorveier for de tungt trafikkerte strekningene og du kan ikke bygge t-bane når innbyggerne dine klager over lang ventetid i rushtrafikken.
DEBATT: Det EA ikke vil snakke om
Mindre valgfrihet gir ikke en bedre spillopplevelse
Motorveiene som finnes ligger utenfor bykartet og kan ikke røres av spillere, de knytter forskjellige byer sammen i større regioner. Her kan du invitere med venner og samarbeide om å skape et dynamisk og velfungerende bysamfunn. Med støtte for opptil 16 spillere introduserer flerspillerdelen et helt nytt aspekt i SimCity-serien, som fungerer meget godt. Du kan kjøpe og selge ressurser som strøm og vann, utveksle studenter, og samarbeide om store prosjekter – for eksempel en internasjonal flyplass.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Trangt
Disse store prosjektene ligger med andre ord ikke i din by, men deles av alle byene på kartet i en egen region. Det er heller ikke plass til enorme bygninger på de enkelte bykartene, rett og slett fordi de er så små. I løpet av en time med spilling kan du uten problemer fylle et helt bykart med bygninger, og derfra er det bare forbedringer som kan gjøres – eller å starte på en ny by.
Dette gjør at dybden i spillet ikke kommer frem, SimCity mangler den samme evnen til å engasjere som andre spill i serien.
Maxis har selv fortalt at de ikke ønsket større byer på grunn av hvor mye prosessorkraft GlassBox-motoren trenger, og at med dagens datamaskiner er det ikke mulig å simulere større områder.
Selv om hvert individ i din by simuleres for seg selv, slik at det er mulig å følge dem fra de ankommer byen til finner seg et sted å bo og videre, er det ikke mulig å lagre enkeltpersoner eller følge spesifikke familier. Zoomer du langt nok inn kan du se menneskene på gateplan, der de går omkring til skoler, butikker og arbeidsplasser, men de forblir anonyme. Det er ikke mulig å gi eget navn til en figur, det er ikke mulig å lagre figuren slik at du kan følge utviklingen. Med så mye bakgrunn EA har fra The Sims-serien fremstår det som litt underlig at Maxis ikke har integrert dette.
SimCity er et helt greit spill om du ser bort ifra de enorme problemene knyttet til spillets lansering. De stramme rammene og begrensningene Maxis har lagt på opplevelsen gjør at spillet mest av alt minner meg om en ulv i et hønsebur. GlassBox-motoren får ikke vist sitt sanne potensial i dette spillet.
Utviklerene bak «SimCity» jobber fortsatt med å utbedre en rekke problemer som oppstod i forbindelse med lanseringen i forrige uke. Denne anmeldelsen er basert på spillet slik det fungerer 12. mars 2013. Les mer om ‘alltid-på-nett’-kravet og lanseringsproblemene her.
