The Last Stand ser i utgangspunktet ut som en helt standard actionfilm, men det er frem til den tidligere guvernøren i California dukker opp og er tøff, seig, uredd, og litt snøvlende.
Arnold Schwarzenegger er 64 år gammel, og har en lang karriere bak seg i Hollywood, men han tenker ikke å slutte med det første.
Fredagens premiere på hans comebackfilm hvor han alene er hovedrolleinnehaveren, er bare en av fire filmer som kommer på kino i løpet av det neste året.
Under Schwarzeneggers storhetstid på 80- og 90-tallet var onelinere, korte og humoristiske sitater, en viktig del av identiteten til flere skuespillere. Det var viktig å finne en frase som var så enkel å huske, men samtidig så kul, at alle ville rope det fra hustakene. I dag er situasjonen forandret, men vi i Filmpolitiet tror Arnold vil forsette å levere gyldne, og gebrokne, gullkorn i årene fremover.
I ukas toppliste hyller vi dem han allerede har udødelig gjort i løpet av snart 45 år i filmbransjen .
Hva er din favoritt-oneliner? Del din video i kommentarfeltet.
The 6th Day (2000)
Rune: I år 2000 hentet Arnold Schwarzenegger inn rekordsummen 25 millioner dollar for rollen som Adam Gibson (og sin egen klone) i The 6th Day.
Gibson blir klonet og forsøkt erstattet mot sin vilje i år 2015. Teknologien har kommet så langt at det er mulig å lage identiske kopier av mennesker på kort tid.
Filmen ble en stor suksess til tross for lunke kritikker, og Arnold ble nominert til hele to priser under Razzie-utdelingen samme år. En for verste mannlige hovedrolle for Adam Gibson, og en for verste mannlige birolle for klonen han også spilte.
Når Gibson endelig møter den onde forskeren som klonet ham, prater han rett fra levra:
Adam Gibson: If you really believe that then you should clone yourself while you’re still alive.
Drucker: Why is that? So I can understand your unique perspective?
– No. So you can go f*** yourself!
TOPP 5: Actionfilmer fra 80-tallet – sjekk hele lista her
Total Recall (1990)
Andreas: På tidleg 90-tal hadde Arnold vore gjennom ei rekkje actionfilmar, og verkeleg støypt seg sjølv i rolla som one-liner-leverandør av rang. Sjølv om den kanskje ikkje heilt når opp til Predator på kvantitetsskalaen, så har Total Recall nokre flotte fråsegn frå muskelbunten Schwarzenegger.
I filmen kjøper Douglas Quaid eit virtuelt minne – ein tur til Mars ispeidd eit spennande spionplott. Filmen er basert på ei Phillip K. Dick-historie, og har slik sett djupare botn enn ein kanskje kan vente av ein 80-tals actionfilm. Kombinert med regissør Verhoevens forkjærleik for «over the top»-scener er det kosteleg underhaldning.
Total Recall får deg til stadigheit til å undre på kvar som er verkeleg, og kva som berre er ein del av selskapet Rekall sine liksomhistorier.
Kvinna han trudde han elska viser seg å vere ond, og etter ein slåsskamp forsøker ho å roe Quaid med «After all, we’re married!».
Quaid plasserer ei kule i panna på si kone, og seier på sedvanleg Schwarzeneggersk vis – fullstendig utan ytre teikn til ironi – eit fråsegn som hadde svidd, om ho framleis var i live:
– Consider that a divorce!
Total Recall fortener òg ein plass for å vere ein av dei siste storfilmane med meir handterlege spesialeffekter. Året etter var Schwarzenegger med i Terminator 2 som for mange markerer ei verkeleg overgang til digitale effekter.
Sjå den klassiske scena mellom Schwarzenegger og Sharon Stone her:
Predator
Marte: Da Arnold kom med Predator i 1987 var han allerede kjent for filmer som Conan the Barbarian og The Terminator, men for mange var det denne filmen som gjorde folk obs på Arnolds ville bruk av onelinere – Predator er full av dem!
Jeg var ikke store jenta da storebroren min viste meg Predator for første gang, og jeg var derfor til tider ganske nervøs under filmen – en titt inn i predatorens åpne kjeve forklarer hvorfor. Derfor passet det meg ypperlig at Arnold stadig leverte replikker som løsnet opp stemningen.
Les også: Martes toppliste over de beste monstrene på film!
«Stick around», «You’re one UGLY motherfucker», og «If it bleeds, we can kill it», er bare noen eksempler på dette.
Det feteste sitatet fra Predator er imidlertid hentet fra når Arnolds rollefigur Dutch ligger nedslått på bakken etter at han ble truffet av predatorens vanvittige skulderkanon. Mens han ligger på bakken og vrir seg i smerte roper han til den eneste dama med på laget at hun må komme seg unna:
– Get to tha CHOPPAAAAAAAH!
…er hans nøyaktige ord, og vips så var et legendarisk filmøyeblikk født! Desverre for Arnold ble ikke sitatet legendarisk fordi det var så bra, men fordi der var så dårlig. Måten Arnold skriker ut sin nød med sin utrolige dårlige aksent fikk en hel generasjon actionelskere til å bryte ut i latter da de så det.
Aksenten er selvfølgelig også en av de mange grunnene til at vi er så glad i Arnold, og «Get to tha CHOPPAAH» er et eksempel på den herlige kombinasjonen av dårlig aksent og overspilling – og vi elsker det!
Terminator (1984)
Birger: Selv om ikke dette sitatet gikk til topps på vår liste, tør jeg påstå at «I’ll be back» fra The Terminator (1984) er Arnolds mest kjente og hyppigst siterte one-liner, og har blitt et av hans varemerker. Det har til og med blitt kåret til tidenes 37. beste filmsitat av American Film Institute!
– I’ll be back!
Schwarzenegger har selv fortalt at han hadde store problemer med å si «I’ll» med sin tysk-østerrikske aksent, og ba regissør James Cameron om å få si «I will be back» i stedet. Men Cameron sto på sitt, Arnold øvde, og resultatet ble legendarisk.
Arnold har brukt variasjoner av «I’ll be back» i flere av sine filmer som Commando (1985), The Running Man (1989), Terminator 2: Judgment Day (1991) og The Last Action Hero (1993).
Senest i fjor dukket han opp i The Expendables 2 med et svært gjenkjennelig «I’m back».
Schwarzenegger har også benyttet sitatet i sin politiske karriere som guvernør i California, og det skal ikke forundre meg om det dukker opp i noen av hans kommende filmer. Skal vi sette vår lit til den femte Terminator-filmen?
ANMELELSE: The Expendables 2 – like fintfølende som et disellokomotiv
The Running Man (1987)
Rune: 1987 var et godt år for Arnold Schwarzenegger. Sommerens premiere på Predator befestet hans posisjon som en av de største stjernene i Hollywood, og mot slutten av november var det duket for hans neste storfilm The Running Man.
Med et budsjett som var fire ganger større enn utgiftene James Cameron hadde da han filmet Terminator et par år tidligere, var forventningene høye.
Den første regissøren, Andrew Davis (som senere regisserte Steven Segal-klassikeren Under Siege), sluttet etter en knapp uke – mens den som fullførte jobben, Paul Michael Glaser, var mest kjent for å spille Starsky i 70-tallsserien Starsky & Hutch.
– Leave enough room for my fist.
Filmens ambisiøse fortelling skildrer et dystopisk USA i en nær fremtid. Kriminelle blir straffet ved å bli tvunget til å delta i reality-programmet «The Running Man», hvor de må rømme fra profesjonelle leiemordere. Arnold, i rollen som Ben Richards, en militærpilot utsatt for justismord, blir med i motstandsbevegelsen for å slåss mot systemet. Minner det deg om en nyere film med ei kvinne i hovedrollen? Jepp! Hunger Games-tilhengere, Arnold var først.
Men med en vaklevoren regissør, underlige kostymer og effekter, ble ikke filmen et høydepunkt på Arnold Schwarzeneggers karriere – men den inneholder i det minste det sitatet muskelmannen noen sinne har uttalt på film.
Richards (Arnold) roper til produsentene av TV-programmet at de må ha gjort en feil, men i svar får han bare høre at kontrakten er gyldig.
Med leiemordere rett rundt hjørnet, roper Richards inn i kameraet til produsentene i det merkelig reality-programmet: – I live to see you eat that contract, but I hope you leave enough room for my fist because I’m going to ram it into your stomach and break your god-damn spine!