Actionthrillere fungerer best når mye står på spill. I Olympus Has Fallen kunne risikoen knapt vært større, når terrorister invaderer Det hvite hus og holder presidenten fanget i hans egen bunker!
Dette er åpenbart et forsøk på å lage Die Hard i Det hvite hus. Det er kanskje ikke særlig originalt å beskrive det slik, men så er det heller ikke særlig originalt å lage film etter Die Hard-oppskrift.
LES: Anmeldelsen av Gerard Butler i Law Abiding Citizen
Heldigvis spiller dyktige Gerard Butler en tidligere Secret Service-agent som forsøker å ordne opp i en særdeles tøff film med svært mange brutale drap.
Regissør Antoine Fuqua går hardt til verks, og lykkes med mye, men begår én vesentlig feil. Han har glemt faktoren som gjorde Die Hard til en klassiker, nemlig den avvæpnende humoren.
Eneste good guy på innsiden
Filmen åpner med å vise det gode forholdet mellom Secret Service-agenten Banning (Gerard Butler) og presidenten (Aaron Eckhart), og hvordan Banning blir forflyttet mot sin vilje etter en ulykke.
Men når nord-koreanske terrorister invaderer Det hvite hus (Secret Service-kodenavn Olympus), henger han seg på, og er plutselig den eneste vennligsinnede på innsiden.
Han bruker sin kunnskap om bygningen til å forsøke å redde presidenten, samtidig som han må finne ut hva terroristen Kang (Rick Yune) egentlig pønsker på.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Filmens troverdighetsnivå kan synes å være noe lav. Er det for eksempel mulig for et fiendtlig militærfly å komme seg helt inn til Det hvite hus i Washington og skyte vilt rundt seg uten særlig motstand?
Vel, om kaprede fly greide å treffe tre bygninger helt uforstyrret på 9/11, inkludert Pentagon, så antar jeg at alt egentlig er mulig.
Deretter skildres invasjonen i knallhard detalj. Her spares det ikke på noe av våpenbruk, eksplosjoner og blodsprutende mannefall.
Og selv om det rent filmatisk er sjokkerende og medrivende, gjør det meg også litt nummen og apatisk. Senere i filmen blir det mye sniking, skyting og tøffe en-mot-en-kamper i ulike fløyer av Det hvite hus, men ingenting som matcher innledningen.
Mangler humor og selvironi
Gerard Butler er troverdig som farlig filmagent med sin imponerende fysikk, blåkalde øyne og baryton-røst. Jeg tror han virkelig kan hamle opp med et kobbel terrorister på egen hånd.
Det eneste han mangler, som jeg allerede har vært inne på, er humor og selvironi. Banning er forbausende endimensjonal, og figuren tilfører historien lite, ut over å være det godes redskap.
Tankene går ubønnhørlig tilbake til Die Hard, den komplette actionfilmen som alle andre må tåle å bli sammenlignet med, en prosess de er dømt til å tape.
LES: Anmeldelsen av A Good Day to Die Hard
Olympus Has Fallen er en tøff thriller, med mange kvaliteter som vil tale til actionfans.
Etter hvert som handlingen skrider frem, blir det likevel stadig klarere at manuset, signert Creighton Rothenberger og Katrin Benedikt, inneholder relativt mange latterligheter, og baserer seg på en virkelig verdenssituasjon på en måte som kan fortone seg noe smakløs.
Og den avsluttes med en patriotisk tale som ville gjort selv Bill Pullman flau i Independence Day. Det kan altså lønne seg å koble ut virkelighetsforståelsen før man ser Olympus Has Fallen. Den fungerer nemlig godt som hodeløs og tanketom action.
