The Hangover Part III

– Who fucking cares, spør Bradley Cooper to ganger i løpet av de første minuttene av Hangover 3.

Og det virker å være hovedtanken bak hele filmen. Historie? Hvem bryr seg! Humor? Hvem bryr seg! Action? Hvem bryr seg! Figurutvikling? Vel, du skjønner tegninga.

The Hangover Part III er bare en skygge av hva trilogien startet som. Det som var en frisk og morsom komedie er nå et konstruert og kjedelig actiondrama. Håpet er nok at filmen skal ri på opptjent popularitet fra de to første filmene, men det er rett og slett ikke nok.

Fravær av humor

Alan (Zach Galifianakis) har det ikke helt bra, og blir kjørt til et hjem i Arizona av kompisene Phil (Bradley Cooper), Stu (Ed Helms) og Doug (Justin Bartha).

Men på veien blir de stoppet av skurken Marshall (John Goodman), som er ute etter Chow (Ken Jeong). Han har nemlig stjålet gull fra Marshall, og Alan er den eneste som har kommunisert med ham.

Nå må vennene finne Chow, ellers blir Doug drept.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Historien kunne vært skrevet på en serviett i en bar, noe som faktisk ikke virker usannsynlig. Men det er ikke tynn historie jeg reagerer på, det er fraværet av humor.

Det virker ikke som de forsøker en gang. Det er nesten så jeg mistenker regissør Todd Phillips for å tenke at disse figurene var så morsomme i de to foregående filmene at det er nok at de dukker opp. Det er det ikke.

Det er riktignok sekvenser i filmen som er genuint morsomme, spesielt etter første del av rulleteksten, så helt kullsort er det ikke, men det er alt for langt mellom høydepunktene til at lattermusklene får kjørt seg.

Føles som et feilgrep

Det jeg særlig savner i filmen, er den første filmens drag av menneskelighet. Der hadde de fleste figurene en forankring i en gjenkjennbar virkelighet, mens her fremstår de som karikaturer av seg selv.

Bradley Cooper ser ut som han helst vil bli ferdig, Ed Helms trenger et bedre manus å spille med for å fungere og Zack Galifianakis spiller Alan med sliten innlevelse.

Treeren gir dessuten på ingen måte noen forklaring på hvorfor disse tre fremdeles holder sammen.

Plakaten for The Hangover Part III har slagordet «the epic finale of the Hangover trilogy», men den føles mistenkelig lite episk.

Det føles som et feilgrep å lage treeren som et mørkt actiondrama med snev av gammel moro. Den kommer selvsagt til å tjene mye penger, men fortjener det ikke.

Dette er venstrehåndsarbeid fra folk som kan bedre, de gidder bare ikke. For du vet, who fucking cares.