Moderne snikespill inneholder ofte like mye action, skytevåpen og dramatikk som et krigsspill.

Hovedpersonen i Gunpoint har lite til felles med Sam Fischer fra Splinter Cell-serien eller Snake fra nyere Metal Gear Solid-spill. Med en beige dobbeltspent frakk og fedorahatt ligner Conway på Humphrey Bogart i filmnoirklassikeren Malteserfalken, og blandes inn i en spiral av industrispionasje, hacking og dristige innbrudd.

Cooljazzen og det kontinuerlige regnet forsterker bare noir-stemningen i Gunpoint. Korte telefonsamtaler med klienter som vil leie tjenestene til spionen Conway forteller historien i spillet, spillskaper Tom Francis har ikke behov for lange og avanserte mellomsekvenser for å skape en unik stemning og en spennende fortelling.

Men kjærlig konstruerte utfordringer er i bunn og grunn det som gjør dette spillet til et noe jeg ikke kunne slippe taket i.

Og utfordringen er stort sett lik hver gang: Du står utenfor en bygning som skjuler en dataterminal du må hacke før du kommer deg usett ut igjen.

ANMELDELSE: Mark of the Ninja – et røverkjøp!

(anmeldelsen fortsetter under traileren)

Et skudd er nok

Hvert brett er en nøye konstruert felle, eller du kan se på det som puslespill. Ved hjelp av en «crosslink» kan Conway koble om elektriske kretser i bygningen – en lysbryter kan brukes til å åpne en dør mens en bevegelsesalarm kan hackes til å skru av lyset i etasjen over. Alt kan kobles sammen til et sinnrikt system for å distrahere vaktene, eller for å ta dem av dage. Hvordan du løser utfordringen er opp til deg selv, til slutt får du en karaktervurdering basert på tid, voldsbruk og andre kriterier.

Etter hvert som du fullfører brett kan du også oppgradere og låse opp nye, som å hoppe langt og raskere, men dette påvirker ikke spillet i nevneverdig grad. For meg føles det som om utvikleren puttet det inn fordi det er vanlig å la spillfigurer utvikle seg, det er en bransjestandard rett og slett, mer enn å benytte seg av dette til å skape en bedre og mer personlig spillopplevelse.

ANMELDELSE: Kentucky Route Zero – et stemningsfullt og mørkt eventyr!

Hovedutfordringen ligger i å komme seg usett inn og ut. Og apropos spillets navn: Både Conway og vaktene dør av et eneste pistolskudd, og lyden av et avfyrt skudd tiltrekker seg andre vakter.

Tålmodig planlegging, taktisk tenkning, og hurtighet, er nøkkelen til et vellykket oppdrag. Men det er ikke én eneste riktig måte å spille Gunpoint på.

At spillet også inkluderer et kreativt verktøy for å skape dine egne brett gir deg mange ekstra timer med spilletid, men få av de brukerskapte brettene kommer opp mot det spillskaperen Francis selv har designet. Selve hovedhistorien tar også slutt altfor tidlig etter noen få timer med spilling, men av alle typer kritikk er vel det å ønske seg mer av noe den beste tilbakemeldingen.

Gunpoint er et smart spill fylt med popkulturelle referanser til både spill- og filmhistorie, med balanserte utfordringer og godt nivådesign.

Spillet er utviklet av Tom Francis og et lite team utviklere. Tilgjengelig via Steam og direkte nedlasting via Gunpointgame.com for 10€.

Om SPILLET

Gunpoint

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.